akkogved

Jeg har nå vært på stølen en knapp uke og begynner etterhvert å fått en bra flyt på arbeidsoppgavene gjennom dagen. Våkner klokken seks og tar en kopp kaffe i morgensola utenfor stølen. Første oppgave sånn i halv-sjutida er å gi kalven Vesle-Svartsi (født i mars-april)  melk. Melka varmes på gassbluss i sommerfjøset. Vesle-Svartsi går sammen med kalvene Severin og Vesle-Savia egen kalveinnhegning om natta.

Vesle-Svartsi får melk 3 ganger om dagen. Vesle-Saiva holder selskap.

Væren Balrog melder seg  på banen med sin dype bass.  Han vil gjerne ha litt marikåpe og en morgenprat.

Fersk marikåpe er populært

Sånn rund sju starter forberedelsene til selve melkinga. Kyrne har i løpet av natta lagt seg til like ved sommerfjøset og skal ledes inn i «vent-på-melking-området». Ikke alle kyrne er like motiverte for å komme seg beina. Fjellros, Albina og Litago kjenner på kraftforsuget og er raskt oppe. Mailin og Saiva gjerne tar det litt mer piano. Etter litt forhandlinger er kanskje alle klare til melking i løpet av et kvarters tid.

Mailin har det aldri travelt.

Siste forberedelser før melking er skylling av rørmelkanlegg og melkeorgan, klargjøring av kraftfor og jurvaskemiddel. Det tar gjerne 10-15 minutters tid.

Skylling av rørmelkanlegget

Så er det klart for melking. Jeg tar inn en og en ku, gir kraftfor, vasker spener, melker, smør spener med gel og solkrem og dusjer spenetupper med desinfiserende middel. Litago melker litt mindre på venstre framspene og denne må plugges. Rødlin ammer kalven sin i løpet av natta og jeg må finne ut hvilke spener som må tømmes. Både Saiva og Mailin har hatt noen rift på spenene som må etterses. Saiva melker ujevnt på alle spener og må ettermelkes manuelt. Dette er selvfølgelig den hyggeligste delen av jobben. God tid til kuprat. Hver ku har sine klart forskjellige personligheter og lyner.

Rødlin ammer kalven sin i løpet av natta.

Etter melking ledes alle kyrne til «ferdig-melket-området» unntatt Mairos. Hun ammer også kalven sin og skal ikke melkes. Men skal ha kraftfor. Hun er litt sky og vil nødig følge strømmen gjennom sommerfjøset som de andre kyrne. Altså – ut og servere kraftfor til Mairos. Når Mairos har fått sitt kilo kraftfor og alle er ferdigmelket, slipper jeg alle kyrne ut på beite. Umulig å fastslå hva som ligger bak deres rutevalg. Av og til tar de følge med nabokyrne, andre ganger velger de egen rute. Borte vekk er de.

Klokka er 10 – kyrne har slått seg sammen med nabokyrne og skal ut på tur.

Da er vel klokka ca ni. Rørmelkanlegg og melkeorgan skal nå vaskes forskriftsmessig. Melkeområdet skal skrapes, kostes og strøs. Dette tar en liten time – og klokka har blitt ti.

Men fortsatt noen små oppgaver som gjenstår. Kalvene i kalveinnhegningen skal nå få være sammen med de to kalvene som ammer. Disse slippes ut på stølsområdet. Jeg sjekker samtidig om kalvene har nok tørrfor og friskt vann. Vanntrauet (et gammelt badekar) skal etterfylles. Og så jeg tar en morgenljåga for slå en sekk med marikåpe til Balrog.

Da er det tid for frokost!

Ca klokken ett skal Vesle-Svartsi ha ny runde med melk. Jeg tar samtidig nytt overblikk for å sjekke om alle dyra har det bra.

Dersom det ikke er henting av melk med ditto vasking er det rolig fram til ca halv fem. Kyrne har nå gjerne kommet tilbake fra sin fjelltur og lagt seg til utenfor stølen. Før jeg kan slippe dem inn i innhegningen, må jeg få splittet kalvene. Ammekalvene skal være igjen i samme område som kyrne, mens Lille-Svarsti, Severin og Lille-Saiva skal til kalveinnhegningen.

Ca fem starter kveldsmelkinga, men samme oppgaver som om morgenen. Hente inn kyrne, klargjøre anlegg, melke og vaske. Til slutt; ny melk til kalven Lille-Svartsi, slå mer markikåpe til Balgrog, sjekk vanntrau etc.

Rund åtte – halv ni er dagen ferdig. Og bloggingen kan begynne. Før leggetid tar jeg en ny runde for å sjekke om alle dyra har det bra.

De siste to dagene har villsauflokken slått seg til ved stølen. Det er mulig at søyene ønsker å stifte bekjentskap med væren Balrog. Til tross for at han er godt innesperret i egen innhegning, har de mulighet til kontakt gjennom nettinggjerdet.  Han er foreløpig ikke overdrevent interessert i søyene. Det vil nok endre seg senere utpå høsten, når han skal bli far til pinnekjøtt og fårikål.

Da jeg sto opp i sekstida i  morges, så jeg for meg behovet for en liten redningsaksjon. Et av lammene hadde forvillet seg inn i naboens innhegning og hadde mistet kontakten med flokken sin. Den smarte karen kom seg heldigvis ut på egen hånd.

Så til villskapen. Det er vanskelig å spore mye villskap i sauene som har kranset stølen. Dette skyldes trolig at Inger og Peter steller svært så godt med disse dyra også.  Bildene burde tale for seg selv.

Hei, skal vi bli kjent?

a

Selfie med villsau.

Søyene vil svært gjerne bli kjent med Anna

Balrog i  innhegningen sin med  ly i uthuset.

Nyslått marikåpe roer gemyttet.

Det er like greit at gjerdet skiller oss. Balrog er alltid klar for en springskalle.

Sau og skjønnlitteratur

I fjor hadde jeg en egen bloggpost om stølsbiblioteket. I denne etterlyste jeg bøker hvor kyr og melkeproduksjon er tema.  Det kom ikke veldig mange gode tips. Kanskje det står det bedre til med sauelitteraturen?  Hamsuns August satset på sau, men uten særlig suksess: «Et hav av sau ble sjøguttens grav».

I vinter leste jeg Sin egen herre av Halldór Killjan Laxness. En usedvanlig drivende og dramatisk bok der sauen gjennomgangstema. Hovedpersonen Bjartúr etablerer seg som selveiende bonde med saueflokk og sin gravide kone. Bjartúr blir blant annet «påtvunget» en ku av velmenende bydefolk for at barne (som egentlig ikke er Bjartúrs). Det går det riktig ille.

I følge Mimir Kristjansson (Frihet, likhet, Island) er dette den boka som best beskriver Islandsk arv og mentalitet – hvor sauen er en viktig ingrediens.

En kan knapt reise omkring i den norske fjellheimen uten å få tilbud om yoga. Yogamatte er snart standard på turistforeningens pakkeliste.  Her på Flyin ligger ligger Nøsen Yoga Retreat Senter, et gammelt hotell som nå fylles av yoginis som praktiserer sin mindfullnes og vinyasa. Hellige kyr er trolig det eneste referansen de har til stølslivet.

Jeg slår heller et slag for den klassiske ljågan. Kropp og sinn kommer i balanse, kultur møter natur. Dette er fysisk aktivitet med urgamle tradisjoner. Og ikke minst: Det bidrar til værens velvære.  Balrog vil gjerne ha nyslått gress både morgen og kveld.  Her praktiseres altså både morgenljåga og kveldsljåga.

Kveldsljåga med utsikt mot Skogshorn

Marikåpen faller

Lav ljåga. Krevende øvelse!

Hei ljågaeksperter: Hva er galt med dette bildet?

Hjem med godsaker til villsauværen.

Ljåen må gjøres klar for morgenljåga.

Endelig tilbake på stølen. Nok en gang lar Inger og Peter meg få ta ansvaret for dyra her på Kinnholt i Vestre Slidre. De siste ukene har jeg memorert drill på både melkemaskin, dyrevelferd og mathygiene. Fjorårets notater og dokumentasjon har vært til uvurderlig hjelp. Nå er er jeg altså i full gang med melkeproduksjonen.

Hyggelig gjensyn med Litago, Mailin, Albina, Saiva, Fjellros. Kvigene Rødlin og Maiken er nye av året.

Rekapitulering av melkeanlegges funksjon og virkemåte.

Utsjekk på kustell. Inger gir nyttige tips.

Casting

Sesong 2 byr på nye, interessante deltakere. Antall melkekyr er seks (mot fjorårets fem). I tillegg har jeg fått ansvar for fire kalver og en villsauvær. Disse krever tid og oppmerksomhet.

Fire kalver løper rundt på vollen. To av dem ammer sine respektive mødre (Rødlin og Maiken).

Tøffeste karen på stølen. Villsauværen «Balrog» (som vi har valgt å kalle han).

Budeie

Nytt av året er egen budeie. Ingeborg har kommet direkte fra Tyskland for å hjelpe far.

Kutekke fra dag én.

Mitt stølsansvar avgrenser seg til melkekyrne. Men Inger og Peter har også en flokk med skotske høylandsfe.

Disse hardføre dyra går fritt omkring i Flyintraktene fram til først snøen. I går assisterte jeg da vi skulle introdusere storoksen for etpar kyr øksen (øksen=parringsklar ku).

Høylandsdyra er livlig, kjappe og selskapssjuke. Noen bilder:

(Dette er et blogginnlegg etter ønske fra Morten Haug Frøyen)

Dagene på stølen hadde nok artet seg litt annerledes uten melkemaskinen. Denne viktige oppfinnelsen baserer seg på pneumatikk (bruk av trykk og vakum). Maskinen ble oppfunnet av svensken Gustav de Laval rundt første verdenskrig. Firmaet DeLaval er en av verdens største produsenter.

Så litt fagprat.

Kjernen i anlegget er en vakumpumpe som gjennom et sinnerikt rørsystem og ventiler suger melka fra spenene til tanken.

«Organet» som det nå heter er festet til juret. To slanger for hhv utsuging av melk (hvit) og pulsering/stimulering av spenene (sort).

Sugometer viser at jeg har tilfredsstillende vakum. Melken suges gjennom glassrøret.

Fra glassrøret samles melken i en kolbe, filtreres og suges over i tanken.

Viktig oppfinnelse?

Av og til lages det rangeringer over viktige oppfinnelser. Melkemaskinen faller ofte ut fra slike lister. Trolig ville nok mange ha rangert melkemaskinen over for eksempel smarttelefonen.

Melkemaskinen hadde enorm innvirkning på utviklingen av Norge i begynnelsen av det tyvende århundre. Hvordan ville matvanene våre vært uten melkemaskinen? Hvor mange «håndmelkere» ville ha krevdes?  100.000 budeier?

På norgeshistorie.no er det flere artikler om temaet. Inge Krokanns bok «Det store hamskiftet» drøfter ikke selve melkemaskinen, men konsekvenser av ny teknologi i landbruket. (Åpen spørsmål til lesere: Når ble melkemaskinen vanlig i Norge?)

Tilbake til melkemaskinen.  Det er samme teknologi som benyttes i dag som for hundre år siden, men med løpende forbedringer, for eksempel fra spann til rør. Og den automatiske «avtakeren» jeg bruker her er nyttig. Den registrerer når kua er ferdigmelket og drar av organet. Enkelt for melkeren og bra for kua. Robotene bruker også samme melkemaskinteknologi men atomatiserer vask av jur og påsetting.

(Melkemaskine er mao omtrent som fm-båndet. Løpende utvikling av velkjent og velprøvd teknologi).