Noen av mine følgere på akkogved minnes kanskje fjorårets rapport om miserabel havreavling i Kroken. Men jeg lærte av mine feil! I år gikk jeg grundigere til verks, både med grundigere jordbearbeiding og riktig gjødsling. Ferske såkorn fra Trøndelag, supplert med faglige råd fra sivilagronom Henrik Valstad, har trolig vært medvirkende til årets rekordavling på totalt 8 nek. Det innebærer at selvbergingsmålet er innen rekkevidde. (Selvbergingsmålet inkluderer leveransene til mine – forhåpentligvis faste – koinnbainnkunder)
På den negative side kan det noteres at kraftig regn i august forårsaket omfattende «lægd», samt at litt for sen innhøsting førte til til at noen av nekene ble litt tufsete. Men alt dette har gitt meg nyttig erfaring og kompetanse.
Havreåret i bilder
Grundig bearbeiding var trolig en suksessfaktor!Ferskt såkorn tilsendt fra Skatval. Ypperlig spireevne!Da var det bare å vente!De første broddene!Sivilagronom og personlig rådgiver Henrik Valstad på befaring!Dette ser meget bra ut (i slutten av juli)Kraftig regn herjet med åkeren.Klar til innhøsting. Ekstra innhøstingshjelp rekruttert fra Oslo.Sigden synger i åkerenHard arbeid!Årets avling på staur. (Jeg mangler forøvrig skikkelig korstaur)
Annen produksjon
I tillegg til kornproduksjonen har jeg også i år en rekke andre dyrkingsproduksjoner på gang. Det er blitt dyrket
Grønnkål (en klar vinner)
Squash (litt dårligere avling enn i 2024)
Sukkererter (ganske dårlig avling)
Bønner (lovende! Større areal neste år)
Poteter (suksess! se bilde under)
Tomater (lenge til kiloprisen kommer under 2000 kr)
Juletid. Tid for oppsummering av seiere og nederlag, oppturer og nedturer. I siste kategori: årets nye forsøk på (helt i henhold til regjeringens målsettinger) å heve selvforsyningsgrad og beredskap. Målet er å bli selvforsynt med julenek. Men juleklokkenes klang gir tunge undertone her jeg sitter og ser på mot mine to nek helt uten bjeller!
Fagmessig grunnarbeid og forberedelser.
Fjorårets havreproduksjon ble en katastrofe. Klok av skade sørget jeg i år for bedre jordbearbeidelse, gunstigere sådybde og mer generøs bruk av gjødel. Alt etter råd fra min egen landbruksrådgiver Henrik Valstad. Han er sivilagronom og har gått på Ås. Henrik burde ha greie på dette.
Grundig forarbeid. Tilsynelatende fritt for ugress.
Avlingen tegnet fint på forsommeren. Tørr juni ble kompensert med jevnlig vanning. Alt tegnet bra i august – men så forsvant bjellene. Var det ringduene eller rådyrene som forsynte seg? Eller har småfuglene seg selv å takke for at de møter tomme nek nå i desember? Fattig trøst at nekene gjør seg godt på årets julebilde.
Allerede i august ser det tynt ut i toppen. Og gammel fredløs er gjenstridig.To tynne nek. Og et stivt smil.
Men som bonden Paavo: Nytt forsøk neste år!
Mørkt, men ikke helsvart.
Ikke bare nederlag i 2024. Veldig bra potetavling. Knapt 40 kg. Rikelig med grønnkål (mer enn rikelig). Seks gulrøtter – opp fra to i 2023. Den enorme avlingen av plommer og fin-fine epler kan jeg neppe ta æren av. Men bra var den. Tomatavlingen ble doblet etter gode tips om beskjæring fra Jorunn Sørby. Men det er fortsatt lenge til at kiloprisen kommer under 2000 kr. Squash, krydderurter og purre er sikre vinnere. Og 3 veldig fine selleri, se bilde under.
Rikelig med poteter. Dette er bare et noen få av alle purreplantene. Særdeles smakfulle hevder Anna.Finfin selleri
Årets nykommer gir håp for framtiden.
Forventningene til årets nykommer asparges er store. Finfine planter dyrket fram i drivhuset og plantet ut i egen seng. Ifølge frødonor Jorunn Aarvik tar det bare 4-5 år til jeg kan høste de første skuddene. Det gleder jeg meg til. Sånn går dagene i Kroken.
Tid for årsrapportering også for «Kroken 4H». 2023 vurderes som et middels godt år, med både overraskelser, gleder og endel skuffelser. Men ikke minst et år med mange nyttige og observasjoner og erfaringer som skal inngå i planleggingen av det nye året.
ForsommerAlltid noe å hente i hagen på en tilfeldig dag i august.Her er det noen tomater som har det litt tørt
4H-arealet er under stadig utvidelse, fra ettpar pallekarmer og et drivhus for noen år siden til dyrkingsland godt spredt utover tomta. Målsettingen er å kunne utvide arealet med 10 – 20 kvm hvert år og derigjennom komme opp til et selvbergingsmål på 3—400 kvm
Isak Sellanrå. NysåddMaisen ble fin. Men grevling eller rådyr raserte solsikkeneGresskarene ble offer for brunsnegler.
Vekstene
I 2023 hadde jeg følgende kulturplaner i Kroken: Auberginer, basilikum, bondebønner, chilli, druer, grønnkål, gressløk, gulrot, løk, hvitløk, kruspersille, jordskokk, kjempegresskar, kruspersille, havre, mais, pepperrot, potet (Kers Pink m.fl), purre, rabarbra, ramsløk, rosmarin, ruccola, rødbeter, salat (flere varianter), søtpoteter, salvie, sitrontre, solsikker, squash, sukkererter, timian og tomater.
Forkultiverte mais og solsikkerTil neste år skal jeg ha mer potet!
Årets suksess/vinner
I 2023 – som i 2022 – var squash den store vinneren. God avling og kjærkomment tilskudd til kostholdet. Nytt av året er høsting og tilberedning av selve blomstene. Det har vært et meget godt alternativ når det har hoper seg opp med store frukter.
Fin-fine squashplanterAnna tilbereder både frukt og blomsterStekte squashblomster
Årets nykommere
Som del av prosjektet mitt for klimatilpasning, testet jeg i år to vekster med naturlig biotop på andre breddegrader; auberginer og søtpoteter. Auberginene klarte seg veldig godt utendørs i drivhusveggen (etter at den ble forvist dit pga luseangrep). Høstet jevnlig små frukter utover sommeren. Søtpotetplanten pyntet godt opp i drivhuset med sine røde blad. Men avkastning ble ganske så sparsommelig. En liten middag for to personer.
Søtpoteter. Morsomme, men neppe vesentlig bidrag til produksjon
Årets skuffelser
Flere store skuffelser i løpet av året. Rådyr (eller var det grevlingen?) raserte de veldig fine solsikkene jeg nennsomt hadde dyrket fram. Men største nedtur var havreåkeren. Flere kvadratmeter gammelt bed ble ryddet for gamle stauder og tilsådd med havrefrø tilsendt fra min gode, faglige støttespiller Henrik Valstad. Starten var lovende. Fine brodder – men så tørke i juni. I slutten av juli hadde jeg noen ganske så fine aks, men hvor ble det av havren? Rådyr? Dårlig gjødsling? Det meget beskjedne målet var å bli selvforsynt med julenek. Slik gikk det ikke! Og gulrotavlingen? Bildet under taler for seg selv.
Areal for havre klargjortDette så lovende utIkke mye å by småfuglenDen totale gulrotavlingen i 2023.
De nyttigste av de nyttige
Nok en gang er det krydderhagen som er til størst glede. Det er nesten ikke et måltid uten at dette berikes med gressløk, persille, timian, salvie, rosmarin eller basilicum.
Krydderhagen – både pen og nyttig!
Dyr i hagen
Ett av målene for Kroken 4H er å bidra til biologisk mangfold. Dette inkludert også ville dyr. Det betyr at både grevling og rådyr får ta seg til rette.
Disse kalvene er vel noen få uker gamle (på størrelse med en kanin)Noen måneder senere tar de seg til rette.
Skadedyr
Brunsneglen er selvfølgelig den største trusselen, men de fleste av plantene gikk i 2023 gått klar av denne, både poteter, mais og squash. Men den har absolutt en forkjærlighet for erter og bønner. Jeg lurer for øvrig på om grevlingen tar brunsnegler? Uansett har det vært mindre snegler i år enn tidligere.
Nyttedyr
Like ved drivhuset ligger det en riktig så stor maurtue. Da jeg bygde drivhuset, lurte jeg på om jeg måtte fjerne denne, men valgte heldigvis i la den stå. Og erfaringen med dette er utelukkende positiv. Mauren er totalt uinteressert i drivhuset, og er ikke til sjenanse på sitteplassen. Da jeg fikk luseangrep på auberginer og larver på salaten, satte jeg disse tett opp mot maurtua for å teste effekten. Og ja – mauren forsynte seg av larver og renset plantene for lus. Vinn – vinn.
Mauren renser salaten for larver.
Andre morsomme dyr.
PaddeDet må bli høner engang. Anna har veldig godt lag med hønene på museet.
Planteskole
Nytt av året er etablering av planteskole. Jeg ønsker å foredle fram nye eike- og valnøttrær fra de jeg har i hagen. Et veldig langsiktig prosjekt.
EikeplantePlanteskolen. Den skal utvides i 2024.Om ikke lenge starter planlegging av 2024.Akkurat nå ser det slik ut – 17. januar.
Jeg har hatt det jeg vil kalle et privilegium av å være Annas «sidekick» gjennom hele reisen. Et langt løp, som startet i Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) for 30 år siden, via styre- og lederverv på nordisk og europeisk nivå og nå til slutt med to år som president for WONCA World.
For Anna har dette vært et frivillig, ubetalt verv som har krevd betydelig tid og idealisme. Oppgavene har vært omfattende og med et bredt spekter av problemstillinger, både organisatoriske og faglige. Viktig forankringsarbeid, brobygging til WHO og andre samarbeidspartnere og etablering av et styreteam på tvers av geografi, fag og kultur. Og alt av dette med Covid-19 som bakteppe.
Som deltaker på finaleetappen under WONCA World verdenskonferanse i Sydney i høst, fikk jeg mange bekreftelser på at alle disse timene; hverdag som helg, natt eller dag har vært verdt innsatsen. Dette ble tydelig for meg gjennom alle de varme og engasjerte tilbakemeldinger fra Annas kontakter og samarbeidspartnere fra hele verden.
WONCA basecamp i Kroken
Kroken har de siste årene vært tydelig preget av å være WONCA Basecamp. Eposthåndtering, møter, telefoner og videokonferanser , hverdag som helg, gjerne på tvers av mange tidssoner. Mine bidrag har begrenset seg til litt bistand til rigging av «studio» og amatørmessige videopptak. Og sporadisk IT-support når vedlegg har «blitt borte» eller nettet har vært nede.
For oss to har dette vært en grei arbeidsdeling. Organisasjonsarbeid i og ved huset for Anna. Ved- og hagearbeid og grønnsaksdyrking i randsonen.
Reiser og opplevelser
Etter at de internasjonale reiserestriksjonene ble opphevelse har Anna vært 150 dager på reise for WONCA; Indonesia, Kina, Guatemala, Nigeria, USA, Oman, Pakistan med flere. Anna har sørget for å holde meg oppdatert og delt reiseinntrykk, bilder og øvrige løypemeldinger. De siste årene har jeg også blitt med på noen av disse reisene:
Libanon og Beirut våren 2019
Min første WONCA-tur med Anna gikk til Beirut. Anna skulle delta på konferansen for landene i Midtøsten. Jeg og Anna tur til Bekaadalen og Balbek, omvisning på helsefasiliteter i Beirut, besøk i palestinsk flyktningeleir og tid til å utforske denne utrolige byen. På egen hånd tok jeg tur opp til Tripoli. Oppholdet ble avrundet med i Byblos. Alle turer og utflukter med god veiledning og guiding av lokale WONCA tillitsvalgte. For meg som i overkant historieinteressert, har jo dette «spot on».
På vei til Palestinsk helsestasjon i flyktningeleir i BeirutÅpningsforedrag i BeirutCharles forteller om livet som student under borgerkrigen på slutten av 70-talletBalbek nord i BekaadalenI Tripoli deler man en vannpipeByblos – her bodde fønikerne
Brussel november 2021
Anna skulle etter planen tiltre som president på verdenskonferanse i Abu Dhabi, høsten 2021. På grunn av pandemien, måtte konferansen gjennomføres digitalt. Annas søster Hilde og jeg var sammen med sekretariatet i WONCA derfor de eneste som var fysisk til stede da den offisielle tiltredelsen som WONCA president ble gjennomført i svært enkle former på hovedkontoret i Brussel. Alle planlagte møter og konferansen ble gjennomført digitalt.
Forberedelse til tiltredelsestaleImprovisert studioEnkel, men veldig hyggelig markering av den nye presidenten.
Taiwan mars 2023
I mars ble Anna invitert til å gi åpningsforelesning på den nasjonale vårkonferansen i Tainan på Taiwan. En del av programmet på Taiwan var besøk hos helseministeren, omvisning på et lokalt helsesenter og mottakelse på det medisinske fakultetet, universitetet i Taipei. Vi fikk en helt utrolig god mottakelse av et meget hyggelig og engasjert vertskap. Steve og de øvrige tillitvalgte sørget for at vi hadde tett program fra morgen til kveld. Etter konferansen i Tainan, fikk vi noen dager i Hainan ved Stillehavskysten og i Taipei.
Mottakelse i TaipeiBesøk på medisisk fakultet i TaipeiAnna i dailog med studenter i TainanTempelbesøk i TainanVi baker!Ikke så stille ved StillehavetStreetfook i Hainan.
Sydney oktober 2023
Annas presidentskap ble avrundet med WONCA verdenskonferanse i Sydney. Anna hadde to svært hektiske uker med styremøter, generalforsamling og konferanse. Jeg kom litt i etterkant, og fikk adgangskort til konferansen og fulgte både foredrag og deltok på hyggelige sosiale arrangement. Mange av de faglige temaene på konferansen av interessante for meg uten medisinsk bakgrunn, for eksempel hvordan rollen familieleger spiller i ulike kulturer og helsevesen og hvordan helsevesenet skal forholde seg til økt kommersialisering.
Flue på veggen under generalforsamlingFrokost med Dan Abubakar fra Nigeria og Karen Flegg – påtroppenede presidentFra Annas åpningsforedragRanjan fra Sri LankaVi møtes nok igjen!Sekretariatet i WONCA ønsker god natt etter intens dag.På tur med David, arkitekt med lokalkompetanseSånn var det. Anna og hennes kolleger!Anna takker av – del 1Anna takker av del 2Annas gode kolleger Johann og Marte takker av den avtroppende prez.Anna med sine norske kolleger.Siste natt med gjengenFridager i Noosa
Menneskene
Noe av det mest givende med å være «sidekick» har vært å bli kjent med en rekke av Annas samarbeidspartnere. Alle engasjerte, inkluderende og hyggelige. Sekretariatet og CEO Harris har flere ganger vært på besøk i Kroken. Mange har jeg hilst på i Annas videokonferanser. Høydepunktet var da Annas styret ble invitert til middag i Kroken i forbindelse med WONCA World styremøte i Oslo våren 2022
Og hva nå?
WONCA vil nok fortsatt være et tema ved kjøkkenbordet vårt. Anna vil som «Immediate Past President» sitter i styret i et år til, og har fortsatt oppgaver for WONCA, som for eksempel videreføring av samarbeid med WHO og arbeid med etablering av en felles, global, primærmedisinsk allianse.. Men det er sikkert en lettelse for Anna at hun nå ikke har det operative ansvaret.
.. og kanskje blir det noen flere turer knyttet til Annas oppgaver og nettverk i WONCA?
Sju dagers sykkeltur i Burgenland, øst i Østerrike har vært under planlegging i lang tid, men måtte på grunn av corona utsettes til i år. Endelig, nå i september, fikk John og jeg realisert turen vår. Med basecamp hos Johns søster Monica og svigerbror Harald lå alt til rette for både dagsturer og rundturer.
Turene – dag for dag
Søndag 3. september
Vi landet i Wien i 2-tida. Etter utsjekk av sykler- tog østover for å komme klar av storbyen. Sykkelruta gikk fra Petronell, Pandorf, Nausiedel am See, Podersdorf og fram til Sankt Andrea am Zicksee. Solen var på vei ned da vi rullet inn i basecamp og til første runde med Wienerschnitzel.
Mandag 4. september. Vi sjekker nærområdet
Mandag ble benyttet til utsjekk av nærområdet nord og sør for Sankt Andrea med Harald som veiviser. Høydepunkter var slottet Halbturm i nord, vinomat for test av altervin ved Frauenkirchen og sen ettermiddag vedd Illmitz Seebad. Ypperlige sykkelveier som svinget seg mellom vinranker og solsikkeåkrer.
Vinmat for test av altervin. En euroZicksee. Nå uttørketMed Harald som veiviser (på elsykkel)Alt for lite ku i Burgenland. Men her en fin flokkFrauenkirchen
Tirsdag 5. september – onsdag 6. september. Neusiedler See rundt
Neusiedler See er er største innsjø i Østerrike. 320 kvadratkilometer. 36 kom lang og 14 km bred. Største dybde er 1,8 m. Den sørlige enden ligger i Ungarn. Hele sjøen er omgitt av rikt jordbruksområde og vinmarker. Og det er flatt. Ruta gikk føste dag nord til Neusiedl am See via Rust til Eisenstadt. Overnatting vegg i vegg med Esterhazys slott (hvor Hayden i sin tid var kapellmester). Derfra sørover inn i Ungarn. Den ungarske byen Sopron var en usedvanlig hyggelig overraskelse. Derfra øst til Fertød med nok et Esterhazy-slott. Derfra tilbake til basecamp.
Ett av de få fyrene i ØsterrikeEsterhazys slott i EisenstadRustFra Eisenstad via SopronEsterhazys slott ved FertødFertødFra rosehagen til Eserhazy i FertødMonument på grensa mellom Østerrike og Ungarn markerer åpningen av jernteppet i 1989
Fredag 8. til 9. september. Til Bratislava
Tidlig fredag satte vi kursen mot Bratislava. Nok en dag som startet med ypperlige sykkelveier, dels langs jernteppet. Etter lunchstopp i ved slottet Kralovsky palac sørover langs Donau til den svært enkle landsbyen Lebeny i Ungarn. Etter overnatting på Jimmys pizza vestover til Fertød. Siden vi var usedvanlig spreke tok vi like godt en rundtur vest om Neusidler See til Mørbish. Derfra med ferge tilbake til Illmitz og retur basecamp.
Til BratislavaHirse og vindkraftOver Donau til BratislavaJohn la inn litt terrengsyklingi UngarnPå kunstutstilling i LevenyRetur til Basecamp fra LebenyGenerøse måltider i UngarnPå ferje over Neusiedler SeeGode sykkelveier
Søndag 10. september. Finale. Fra Sankt Andre til Wien
Turen ble avsluttet med retur til Wien. Via Podersdorf og rett nord Haslau an der Donau. Vi hadde lokalisert en enkel sykkeferge for 3-4 sykler som vil kunne ta oss over over elva. Fra nordsiden av Donau hadde vi 3 mil ypperlig sykling på asfaltert flomvern, og vi snirkles oss deretter inn i Wien sentrum.
Til WienFerge over DonauStille flyter DonVed fergeleiet
Vin krever eget avsnitt!
Burgenland har en svært stor produksjon av vin til høy kvalitet. Druene var akkurat innhøstingsklare der vi tråkket rundt. Både John og søster Monica er meget vininteresserte og sørget for at vi fikk 3 kvelder med vinprogram. Første kveld hos Monicas venner Elisabeth og Andreas som produserer 60.000 flasker under eget, velrenommert merke. Tordagens hviledag fikk vi 2,5 times grundig faglig introduksjon til produksjon av champis hos Szigeti. Og lørdag kveld ble vi nok en gang invitert til Elisabeth og Andreas. Da skulle vi drikke «Storm». Det er druesaft som har stått og gjæret en ukes tid og således er en fruktig og livlig vare. Det å drikke «storm» er tydeligvis en tradisjon i området. Smaken var omtrent som eplesaft og virkningen? Definitivt energidrikk til søndagens finale.
Råvarene er klareElisabeth serverer alle 6-7 merkerTror jeg går for en NebukanesarPrøvesmaking etter faglig programUtsalgetKlar for «storm» hos Elisabeth. meget uformell samling i produksjonslokalet
Sist – men ikke minst. Tusen takk til veldig hyggelig vertskap.
Takk til Monica og Harald som tok imot oss en hel uke. Gode og hyggelige måltider, faglig program og ypperlig logistikk forøvrig! Og takk for selskapet, Connie!
Mental støtteHyggelig velkomst etter utfluktOg Harald guidet oss rundtGode måltider
Selv om vi nå er godt inn i 2022 har jeg stor glede av å se tilbake til det godt flatbrødår i 2021. Kriser kommer og går, men flatbrødet består. Til tross for alle regler og restriksjoner, fikk jeg gjennomført flere gode, analoge workshops i bakstekjelleren.
Flatbrødnettverket i tykt og tynt. Mest tykt.
Mine faste flatbrødpartnere Eirik og Henning er godt kjent i bakekjelleren. De stiller alltid med egen deig etter egen oppskrift (potet og havregrøt er vist nok viktige ingredienser) . Som alltid er det store spørsmålet: Hvor tynt skal flatbrødet være? Tyggemotstand står mot håndsverksmessig ære. Hvor slutter flatbrødet og hvor begynner knekkebrødet?
Meget drevne flatbrødbakere
Merk Eiriks avansert smakssetting av flatbrødet med sesamfrø
Nybegynnere med sterk faglig balast
Arne – min mangeårige, veldig gode nabo på Tåsen – har definitivt lidenskap for flatbrød, en lidenskap han deler med sin joggepartner Ragnar. I flere år er de blitt utfordret til et mestermøte. Og de tok i år utfordringen med produksjon av eget juleflatbrød for 2021 på strak arm.
Arne har et helt naturlig håndlag med kjevletSånn kan det fort gå, Ragnar!
Det digitale flatbrødnettverket
Hildegunn, Jorunn, Hanne og Bente er gamle prosjektkolleger fra en rekke forskjellige digitaliseringsprosjekter, både hos UiO, Datatilsynet, Oslo kommune, Mattilsynet og Statens forurensningstilsyn. Vi møtes med ujevne mellomrom for å dele erfaringer og ikke minst mimre om gamle suksesshistorier. Hva er vel mer naturlig enn at vi samles over bakstebord og takker. Hanne måtte dessverre melde pass, men Bente, Hildegunn og Jorunn fikk definitivt fart på kjevlene.
Lagtempo med 3 bakstedamer og 2 kjevler/takker.Jorunn debuterer med stor suksessSånn skal det gjøres. Perfekt leiv. Tynn. Dekker hele takka.Sånn kan det også gå. Den iberiske halvøy.Dagens produksjon. Jula ble sikret
Ti måneders prosjektarbeid er over. Fra planlegging i juli 2020 til sluttføring i mai 2021. Nå er vi klare for det grønne skiftet, med egenproduksjon av salat, urter og tomater. Klar for prøving og feiling.
Ved prosjektstart var spørsmålene mange.
Hvor skulle drivhuset plasseres?
Hvilken størrelse og type?
Valg av strategi for utvikling?
Skulle det jobbes smidig?
Hva med autonome team?
Vil den daglige forvaltningen falle i god jord?
Fase 1: Grunnarbeidet.
Som for alle prosjekter. Grunnarbeidet er helt avgjørende for resultatet. I dette tilfellet lokalisering og klargjøring av drivhustomt.
Omtrent her skal drivhuset stå.Ikke de beste forholden i fjor høst. Vått og bløtt. Rikelig med stein og leire. Pluss noen trær som måtte vike.
Fase 2: Fundament og valg av plattform
Her var det mange strategiske valg. Skulle jeg velge enkel løsning, eller satse på å etablere en solid og langsiktig plattform? Valget falt på det siste.
Med Morten og Odd Rune som fagansvarlige ble det ikke spart på pukken!Sålen ferdig. Klar med opplegg for støm og varmekabler og innlagt vann.Ferdig grunnarbeid. Håpet Morten og Odd Rune hadde kontroll på målene. Grunnkonstruksjonen godt innpakket i plast. Bra drivhuset ikke ble levert i februar som planlagt.
Fase 3: Konstruksjon
Like over påske kom byggesettet. Ca 450 kg med glass, plast og aluminium fordelt på 12 kasser.
Hvilke deler skulle vi sette sammen først? Og hvor var delene?Store krav til presisjon. Ikke mye fleksibilitet i glass og aluminiumsprofiler. Og manualen var for en gangs skyld uunværlig!Bygget reiser seg.Vinduene straks på plass. Og alltid behov før drøfting av smidige løsningsvalg.
God prosjektbemanning har vært en ubetinget suksessfaktor.
Fase 4. Produksjonssetting
30. april ble drivhuset «launchet» på kontrollert måte. Her skal det bli salat utover forsommeren.
Anna satser på salat.Test av drivhusets sosiale funksjoner. Her blir det bra å sitte. Kollega Jorunn Sørby kom med en kasse tomatplanter. Mine medkapteiner i rederlaget Musestille gir som sedvanlig gode råd.Da gjenstår bare litt arbeid med jord og stein.
Et karakteristisk element ved hagen i Kroken er en rekke gamle tørrmurer. Dette bidrar trolig til at hagen er vernet i reguleringsplanen for området. Og med kjennskap til tomta, har jeg konstatert at byggematerialene stort sett er veldig kortreise.
Flere av murene har gjennom de siste årene fått hard medfart av frostsprengning. De høyeste kan til og med være en sikkerhetsrisiko for unger som gjerne vil prøve klatreferdigheter. Restaurering har lenge stått på agendaen, og i høst passet det godt med en opprusting. Spesielt siden andre byggeprosjekt førte til større og mindre skader og sår.
Mur for fall
Fra vår nabo Fouchet fikk jeg godt tips om en god murer. Asgeir Dahle fra Rogaland har spesialisert seg på bygging og restaurering av tørrmur. Og tett opp mot jul hadde han tid.
Asgeir starter demontering. Alt skal gjenbrukes.Enkel steinsetting skal bli avgrensing mot bedSolid pukk skal sørge for god dreneringGod førjulsstemningDe siste justeringerPåfyll av masseTid for rydding i byggegropaFornøyd byggherre
Med John som arrangør og Augustus som fjellfører fikk jeg sist helg bli med på bjørnejakt i Trysil. Utrustet med kikkert, godt regntøy og teleobjektiver. Målet var enkelt: Vi skulle se brunbjørn. Bjørneterrenget ble inspisert fredag ettermiddag og på lørdag satte vi kursen mot indrefileen av bjørneterrenget.
Full klaff ved første forsøk!
10-15 minutter etter at vi hadde inntatt Dauingfjell signaliserte Augustus øyekontakt med bjørnen. Sånn er det når man kan lene seg på spisskompetanse på villdyr og villmark.
Bjørnen vår. Bak teleobjektivet: Augustus MoltubakkBjørnen vår beiter uanfektet på blåbærlyngen. Bak teleobjektivet: Augustus MoltubakkSelv Augustus var entusiastisk ved synet av bjørmPå bjørneobservasjonspost
Etter første dags særdeles vellykkede bjørneobservasjon, tok vi en avstikker til gammelt bjørnehi i nærheten. Dette er en lokasjon som besøkes av utmarksstudentene ved høyskolen på Rena.
Ingen hjemme. Mange år siden dette hiet ble benyttet.Våryr bjørn har trolig grafset godt i grana ved hiet.Leirplassen plasserte vi i betryggende avstand fra Dauingfjell
Spor etter bjørn
Dag 2 foretok vi et grundigere søk i bjørneterrenget. Bjørnen hadde tydeligvis funnet seg nye beieområder, men rester av aktiviteter fant vi like ved observasjonsposten.
Sånn blir avføringa med blåbær på menyenBjørnen vår har grafset godt i lyngtuer i myra. Usikker på hva formålet har vært
Hvor er bjørnen?
For blogglesere som selv ønsker å dra på observasjonstur kan jeg henvise til dette kartet. Det var det vi benyttet da vi orienterte oss fram til observasjonsstedet;-)
Bjørn i litteraturen
Aldri en blogg-post uten litterære referanser. Har vridd hodet for å finne bøker jeg har lest med bjørn i viktige roller, men noen er det:
Trygve Gulbrandsen: Serien «Og bakom synger skogene»
Kipling: Jungelboken
John Irwing: Hotell New Hampshire
I tillegg kommer selvfølgelig et rikholdig utvalg av barnebøker.
Ikke bare seiling for rederlaget Musestille. Her skal kunst og kultur pleies. Og ikke bare gjennom militærhistoriske befaringer på Oskarborg og KarlJohansvern i Horten.
Øivind forteller fra sin sjømilitære tid i Horten.
I smuglernes kjølvann.
Årets lydbok har vært Smuglere av Arthur Omre. Hver kveld har vi fulgt «jeg-personen» opp og ned Oslofjorden, i trange sund ved Tjøme, ved lasting av sprit sør for Færder og på flukt for tollerne ved Son.
PS: Veldig godt lest av Anders Ribu.Lydbokentusiaster
Vår egen seilbåtpoet
Det er nok de færreste seilbesetninger som er oppsatt med egen poet. Men dette gjelder ikke Musestille. Øivind svinger opp med jamber og trokeer for et godt ord – bokstavlig talt. Følgende poetiske dikt ble skrevet i tilknytning til årets seilas.
Skipperens vise
Skipperen sitter i cockpiten sin Pusset så hvit og så blank og så fin Han myser mot sola og nipper til vin Med bukse av bomull og skjorte av lin
Han skuer nå utover flaten så blå Og de hav han så lenge har drømt om å nå Nå er båten blitt bredere, kroppen hans og. Han kaster vel loss, om motoren vil gå.
Men først må han børste litt måkeskitt. Flytte en fender som gnisser litt Hente frem nøtter og taffelstick. Jammen er chablis’n iskald nå, gitt.
Mon tro har jeg drivstoff til dagen i dag Er leia blitt merket med lykter og stag? Om vinden snart løyer, det gir slikt kaldt drag, En kummulus sky? Den kan gi ubehag.
Med trosser og spring og med fendere Mulig han duppet litt av nå i sted? For solen har gulnet, den er på vei ned. Nå gynger han sakte et glass beaujolais.
Et knippe maritime boktips:
I tillegg til Smuglere drister jeg meg til noen maritime boktips. Flere av disse vil kunne passe godt i lydbokformat ved f.eks. 14 times seilas innover Oslofjorden.
Melville: Moby Dick (1851). Mye om hav. Enda mer om hval.
Edgar Allan Poe: The narrative of Adrian Pym (1838). Adrian seiler ut fra Nantucket og ender etter mange forviklinger opp på øy i Sørishavet. Poes eneste roman.
Jens Bjørneboe: Haiene (1974). Husker nok ikke veldig mye av handlingen, selv om den gjorde inntrykk da jeg leste den på 70-tallet. Ramsalt.
Aksel Sandemose: Vi pynter oss med horn (1936). Besk Sandemose. Mannskapet skal krysse Atlaneren. Jakten på rotta om bord et klart høyepunkt. Ramsalt.
Joseph Conrad: Lord Jim (1900). Høyst tvilsomt besetning frakter muslimske pilegrimer i rusten holk. Den redelige Jim mister sertifikat og ender opp i fjerne østen.
Johan Borgen: Den siste viking (1921). Kystmiljø på Trøndelagskysten og Lofotfiske. Mest for trebåtentusiaster. Ramsalt.
Franzobel: Medusas flåte (2018). Forrykende og grufull roman om skipsforlis utenfor vestkysten av Vestafrika. Basert på virkelig historie.
Jules Verne: En verdensomseiling under havet (1870). Vi følger kaptein Nemo på undervannsbåten Nautilus.
Nordhoff og Hall: Mytteriet på Bounty (1932). Den strie og røffe kapten Bligh og mytterister i Stillehavet. Livet på Pitcairn ble neppe som ventet for mytteristene.
Homer: Odyssevs (700 f.kr). Vi følger Odyssevs på sin 10 år lange hjemreise fra Troya. Gresk øyhopping i gamle dager.
Carsten Jensen: Vi, de druknede(2006). Svært interessant og velskrevet bok om dansk sjøfartshistore fra ca 1800 fram til etter 2. verdenskrig med utgangspunkt i byen Marstal. Ramsalt.
akkogved 