Arkiv | Uncategorized RSS feed for this section

Bloggpost 13: På direkten fra Chiloe

20 nov

Mine venner som er faste lyttere til radio pudeto (www.pudeto.cl) i Chiloe fikk sikkert med seg at jeg forleden var gjest i Enrique Westermayers ukentlige kulturprogram «Sobre lo humano y lo devino» .

Enrique er en fargerik peron med meninger om det meste og har slettes ikke problemer med å fylle programmet med løst og fast, i dette tilfellet en besøkende nordmann.  

Jeg er jammen ikke sikker på hva jeg ble spurt om, og enda mindre sikker på jeg svarte. Det eneste som er sikkert er at lytterne i Ancud har fått en helt ny forståelse av norsk energi- og landbrukspolitikk!

IMG_0285.JPG

Bloggpost 12: Los Rios y Los Lagos

19 nov

Etter noen dager i Los Rios og Los Lagos forstår jeg hvorfor Chilenere i det tørre og solbrente nord ble blanke i øynene når jeg fortalte at neste stopp var Valdivia. Valdivia er største byen i denne regionen og lokalisert mellom meanderende elver og omgitt av rikt landbruksområde som forsyner Chile med kjøtt og melkeprodukter. 2000 mm årlig nedbør, kombinert med en jordbunn rik på mineraler fra årtusner med vulkansk aktivitet gjør dette til et usedvanlig fruktbart område. 

Tyskere
Både i byen og området rundt er det mange spor av tysk innvandring på 1800-tallet. Både i arkitektur og stedsnavn er tysk inflytelse lett synlig.  Det lokale bryggeriet  Kunstman benytter tyske slagord ( das gute bier) og den tyske skolen er populær. Ikke så rart, siden området har fellestrekk med tyske landbruksområder.

Terromoto!
Byene nærmest kysten har tydelig angivelse av rømningsveier i tilfelle jordskjelv og tsunami. Ikke så merkelig, siden dette område omfatter en rekke aktive vulkaner. Tidenes største jorskjelv og tsunami i moderne tid rammet området i 1960. Skjelvet ble målt til 9,2 på richers skala. På turen har jeg fått studert to vulkaner på nært hold, villafranco og osorno. Nestegang skal disse bestiges helt til toppen!

Den usedvanlige gjestfriheten til mine Chilenske venner  Adriana og Fernando har bidratt til ekstra stort utbytte . Dette er venner av Ingeborgs YFU vertsfamilie i Punta Arenas. De har den siste uken sørget for ypperlig forpleining og turer til natur- og kulturperler. «Youth for understanding» er blitt «not too old for understanding!»

IMG_0255.JPG

Bloggpost 11: Valparaiso; Neruda og noen middelmådige bilder

12 nov

Me Gustas Cuando Callas – Pablo Neruda

Me gustas cuando callas porque estas como ausente, 
y me oyes desde lejos, y mi voz no te toca. 
Parece que los ojos se te hubieran volado 
y parece que un beso te cerrara la boca. 

Como todas las cosas estan llenas de mi alma 
emerges de las cosas, llena del alma mia. 
Mariposa de sueno, te pareces a mi alma, 
y te pareces a la palabra melancolia. 

Me gustas cuando callas y estas como distante. 
Y estas como quejandote, mariposa en arrullo. 
Y me oyes desde lejos, y mi voz no te alcanza: 
dejame que me calle con el silencio tuyo. 

Dejame que te hable tambien con tu silencio 
claro como una lampara, simple como un anillo. 
Eres como la noche, callada y constelada. 
Tu silencio es de estrella, tan lejano y sencillo. 

Me gustas cuando callas porque estas como ausente. 
Distante y dolorosa como si hubieras muerto. 
Una palabra entonces, una sonrisa bastan. 
Y estoy alegre, alegre de que no sea cierto.

(I engelsk oversettelse)

I like you when you are quiet because it is as though you are absent, 
and you hear me from far away, and my voice does not touch you. 
It looks as though your eyes had flown away 
and it looks as if a kiss had sealed your mouth. 

Like all things are full of my soul 
You emerge from the things, full of my soul. 
Dream butterfly, you look like my soul, 
and you look like a melancoly word. 

I like you when you are quiet and it is as though you are distant. 
It is as though you are complaining, butterfly in lullaby. 
And you hear me from far away, and my voice does not reach you: 
let me fall quiet with your own silence. 

Let me also speak to you with your silence 
Clear like a lamp, simple like a ring. 
You are like the night, quiet and constellated.
Your silence is of a star, so far away and solitary. 

I like you when you are quiet because it is as though you are absent. 
Distant and painful as if you had died. 
A word then, a smile is enough. 
And I am happy, happy that it is not true.

IMG_0243.JPG

IMG_0219.JPG

IMG_0240.JPG

IMG_0237.JPG

Bloggpost 10: Hanen på Kona Tau, Påskeøya

9 nov

På Hostell Kona Tau, Rapa Nui, har de en usedvanlig viril hane. Når klokken nærmer seg 04:00 syns den at det er på tide å starte sin høylytte morgenkonsert.  For en skarve gjest, er det vanskelig å forstå hva som trigger aktiviteten. Kanskje har noen zoologer faktakunnskap om antall lux som aktiviserer hanen? Lite å finne på nettet om dette viktige temaet. Mulig fullmånen denne uka forvirret. 

Men det som er sikkert, er at hostellets hane klarer å engasjere de øvrige hanene i nabolaget. Og dem er det en del av!  Rundt 05:00 nærmer vi oss hanecrescendo. Det er da bikkjene tar over. Kaklingen overtas av intens bjeffing fram til 6-7-tida. Og fortsatt er det en drøy time til soloppgang eg enda en time til frokost. 

Kan det tenkes at vår hane forvirres av tidssoner eller skifte sommer/vintertid? Hvordan er dette bildet for Sør-Amerika?

Sør-Amerika er selvfølgelig et lite lappeteppe av tidssoner. Landene i sør har sommertid, Brasil har 4 tidssoner. Venezuela har, som eneste land i Amerika, valg tidssone med halvtimesavvik fra nabolandene. (Newfounland i Canada har også halvtimesavvik).  Seks andre land i verden har avvik på halvtime, for eksempel India, Iran og Afganistan. Vanskelig å se systematikken i dette. Men snart er det vel frokost!

IMG_0180.JPG

Dette er selvfølgelig ikke hanen.

Bloggpost 9: På sykkel i Stillehavet

8 nov

IMG_1891IMG_1875

Avstikkeren til Påskeøya åpnet for kjærkommen forlengelse av årets sykkelsessong. Utbudet av sykler var upåklagelig, og endte på en Merida med middels shimanoutstyr. Litt skranglete dempegaffel og tidvis krankknirk, men grei nok.

IMG_0208.JPG Tur 1, Tongarika, mandag 3.  Valgte første dag sørlig rute, Hanga Roa, Taraki Poukura, Vaihu, Ura Uranga Te Mahina, opp mot Akahanga. Svingte opp til Rana Raraku før vending ved Tongarika. Lite trafikk og fast dekke.  Tidvis frisk bris fra havet. Troperegn på vei tilbake.

Tur 2, Anakena, tirsdag 4.  På langs over øya, fra Hanga Roa, Maunga Kote Miro Oone. Flott nedkjøring ned til Anakena. Vulkanbestigelse (til fots) til Pu’i.  Fra Anakena, langs østkysten om Te Pilo Kura, Heikii, Papa Vaka og ned til Tongaraki. Tilbake langs sørkysten. Knapt annen trafikk på veien, men betydelige hesteflokker i øst (over 50 i flokk)

Tur 3, Terevaka, onsdag 5.  kyststi nordover til Ana Kakenga, Te Peu og opp til Akivi. Tråkket like så godt opp til Terevaka, øyas høyeste punkt/vulkan. Fri sikt i alle himmelretninger. Ganske så spektakulær nedkjøring. Avstikker til Puna Pau før retur Hanga Roa.

IMG_1886

Tur 4. Anakena igjen, torsdag 6.  Badetur til Anakena, se tur 2.

Generelt om sykkelturer på Påskeøya På fire dager har jeg omtrent tråkket det som finnes av veier. Lite trafikk, hensynsfulle sjåfører og makeløs tetthet av severdigheter .

Bloggpost 8: Hva med litt geografi?

30 okt

I likhet med min gode venn Pål Sørgaard har jeg lidenskap for kart.  Kan benytte lange stunder på å studere elver, grenser og avstander. Selve kartografien er ikke uvesentlig. Den må henge sammen med kartets bruk og formål. 

IMG_0165.JPG

Jeg er en av de få medreisende jeg med klassisk papirkart, et Michelinkart over Argentina og Chile i målestokk 1-2.000.000. De digitale backpackerne gjør store øyne når jeg plukker fram dette. 

Selve kartet er en utfordring. Utbrettet er det over 1 meter lang, og da dekker det kun halve turen,  nord-sør.   Derfor kart på begge sider.  Chile i denne målestokken  er godt over 2 meter. 

Denne bloggposten skrives i Arica, den nordligste byen i Chile, 18 km fra grensen til Peru. Fra Arica til Tierra del Fuego (Chilensk del) er det ca 4000 km i luftlinje. I sammenligning er det 1813 km fra Lista til Vardø

Dersom en bretter et verdenskart ved ekvator, ender Arica på på samme breddegrad som Tchad og Sudan.  Punta Arenas, sørligste by i Chile, ligger på samme breddegrad som København. Denne strekningen skal jeg dekke de neste tre ukene. 

Øst-vest og Påskeøya
Neste søndag flyr jeg til Påskeøya.  Det er en tur på 5 timer ( to tidssoner). Avstanden til Påskeøya ca 3700 km  og det er lengre enn korteste avstand mellom Afrika og Brasil.  Påskeøya regnes om en av de fjernestliggende bebodde øyer i verden. Nærmeste bebodde naboøy er Pitcairn, kjent som siste stopp for myteristene fra Bounty. Ditt er det over 2000 km. 

Litt om areal og folketall
Argentina, 2,78 mill , verdens 8. største, folketall 43 mill
Bolivia ca 1,1 mill verdens 28. største, folketall ca 13 mill
Chile ca 756 tusen, omtrent på størrelse med Tyrkia, folketall ca 18 mill
Uruguay areal 176 tusen, folketall 3,3 mill

Til sammenligning er folketallet i disse 4 landene til sammen mindre  enn Tysklands, mens arealet drøyt en tredjedel av Europas.  Det blir med andre ord mye som er usett på 100 dager.

Etappe 1. Langt av sted – møte med Che

10 okt

Hvorfor starte første blogg med Che? Kanskje fordi motorsykkeldagbøkene inngikk i turforberedelsene? Eller kanskje fordi livet  Cordoba blir viet stor plass i Jon Lee Andersons biografi? 

På turens to første dager har jeg feid gjennom Rosario (der Ernesto ble født i 1928). Og i morgengry i dag kom jeg hit til Cordoba. Hit flyttet familien Guevara da Che var 5. Rosario ligger like ved Rio Parana i klima uegnet for en asmatiker. Småbyen Alta Gracia 40 km vest for Cordoba var derimot tørt og sunt. Det var heller ikke noen ulempe at byen var feriestedet for rike argentinerne, naturlig omgangskrets for litt småaristokratiske foreldre. Og byen ble  på 30-tallet tilfluktssted for flyktninger fra borgerkrigen i Spania. Sikkert ikke uten betydning.

Så tilbake til turen. I Alta Gracia er det etablert et museum i barndomshjemmet, «Casa del Che». Interiør, skulpturer, rikt bildemateriale og noen godbiter, f.eks motorsykkelen «La Poderosa». Interessante  to timer blandt Che-pilegrimer og skoleklasser. Enda mer interessant hadde det vært å være her i 2006. Da var Fidel Castro og Hugo Chavez på besøk. Det kan vel kalles skikkelig guttetur!

Det er ellers et lite paradoks at museet ligger i område sterkt preget av argentinsk overklasse. Her søker de fortsatt sunnhet og sikker avstand til de mindre bemidlede, tildels i egne barrios bak piggtråd. 

Apropos, deg siste jeg fikk med meg før avreise fra Buenos Aires var militær trompetsalutt og firing av flagget ved stort minnesmerket for de falne fra Falklandskrigen. Alle får sitt. 

Det blir forøvrig ikke siste gang jeg krysser Ernestos veier; skal ha stopp både i Valparaiso, Valdivia og Osomo. Hadde også tidlig en idé om å dra innom La Huguera i Bolivia, der Che ble tatt av dage i oktober 1967, men det blir en kronglete omvei. Og neppe helt som Stiklestad. 

Neste etappe: Opp i høyden, til Salta, ved foten av Andes og Altiplano.

Kvinner kapper med Stihl!

4 aug

Ingeborg har i år tatt sagen i egen hånd. Og det med Stihl. Med sikkert grep gikk grana i bakken. På en liten time var treet felt, kvistet og kappet og all kvist deponert.

??????????

HMS-kurs fra NTNU kommer godt med.

??????????

Fast grep. God balanse.

 

jobben-gjort

Jobben er gjort!

 

 

Ved skal følge slekters gang

1 jul

Ingen ting gleder en vedhogger at nye generasjoner ser nytten og gleden av vedhogst! Uklart om det har vært vinterens sprengkulde eller høye strømregninger som er drivkraft.

Image

Vel blåst etter hard arbeidsøkt!

Image

Kapp 40 håndteres med stø hånd.

Image

Riktig verktøy er halve jobben

Image

Mye hogging – lite blogging

27 feb

Mens venner har «twitret» så flisene fyker har jeg det siste året –  asosialt nok  – viet min tid til hogging i stedet for blogging. Mens mange har holdt tastaturet varmt har jeg kunne nyte frukter av eget arbeid velplassert foran ovn og peis. Mer kosete kan det vel ikke bli. Årets vintervær har i så måte vært befordrende.

Jeg har forøvrig rolig kunne konstatere at vedsaken har levd sitt eget liv i det åpne rom. I alle kanaler. Pipe opp og skorstein ned. Lite ante jeg at en skarve blogg etablert for ettpar år siden skulle generere slik oppmerksomhet.

Frysetørring

Frysetørring

I ledige stunder setter jeg meg godt til rette på vedkassen – med fritt utsyn til vedstabelen. En kan formelig se hvordan tørkeprosessen omformer fuktig gran og bjørk til brennstoff. Anskaffelse av webkamera er vurdert. Tjuefire/sju streaming hadde vært noe.

Barken opp eller ned? Her er det ja takk, begge deler. Stabelens stabilitet blir prioritert.  Men som det framkommer av bildet: Bølgeblikk er bedre en plast!

Til slutt:

Tilveksten er god. Stihl’n er nysmurt og slipt. Jeg er klar. Kom vår!