Hvorfor starte første blogg med Che? Kanskje fordi motorsykkeldagbøkene inngikk i turforberedelsene? Eller kanskje fordi livet Cordoba blir viet stor plass i Jon Lee Andersons biografi?
På turens to første dager har jeg feid gjennom Rosario (der Ernesto ble født i 1928). Og i morgengry i dag kom jeg hit til Cordoba. Hit flyttet familien Guevara da Che var 5. Rosario ligger like ved Rio Parana i klima uegnet for en asmatiker. Småbyen Alta Gracia 40 km vest for Cordoba var derimot tørt og sunt. Det var heller ikke noen ulempe at byen var feriestedet for rike argentinerne, naturlig omgangskrets for litt småaristokratiske foreldre. Og byen ble på 30-tallet tilfluktssted for flyktninger fra borgerkrigen i Spania. Sikkert ikke uten betydning.
Så tilbake til turen. I Alta Gracia er det etablert et museum i barndomshjemmet, «Casa del Che». Interiør, skulpturer, rikt bildemateriale og noen godbiter, f.eks motorsykkelen «La Poderosa». Interessante to timer blandt Che-pilegrimer og skoleklasser. Enda mer interessant hadde det vært å være her i 2006. Da var Fidel Castro og Hugo Chavez på besøk. Det kan vel kalles skikkelig guttetur!
Det er ellers et lite paradoks at museet ligger i område sterkt preget av argentinsk overklasse. Her søker de fortsatt sunnhet og sikker avstand til de mindre bemidlede, tildels i egne barrios bak piggtråd.
Apropos, deg siste jeg fikk med meg før avreise fra Buenos Aires var militær trompetsalutt og firing av flagget ved stort minnesmerket for de falne fra Falklandskrigen. Alle får sitt.
Det blir forøvrig ikke siste gang jeg krysser Ernestos veier; skal ha stopp både i Valparaiso, Valdivia og Osomo. Hadde også tidlig en idé om å dra innom La Huguera i Bolivia, der Che ble tatt av dage i oktober 1967, men det blir en kronglete omvei. Og neppe helt som Stiklestad.
Neste etappe: Opp i høyden, til Salta, ved foten av Andes og Altiplano.
akkogved 
Legg igjen en kommentar