Jeg har nå vært på stølen en knapp uke og begynner etterhvert å fått en bra flyt på arbeidsoppgavene gjennom dagen. Våkner klokken seks og tar en kopp kaffe i morgensola utenfor stølen. Første oppgave sånn i halv-sjutida er å gi kalven Vesle-Svartsi (født i mars-april) melk. Melka varmes på gassbluss i sommerfjøset. Vesle-Svartsi går sammen med kalvene Severin og Vesle-Savia egen kalveinnhegning om natta.
Vesle-Svartsi får melk 3 ganger om dagen. Vesle-Saiva holder selskap.
Væren Balrog melder seg på banen med sin dype bass. Han vil gjerne ha litt marikåpe og en morgenprat.
Fersk marikåpe er populært
Sånn rund sju starter forberedelsene til selve melkinga. Kyrne har i løpet av natta lagt seg til like ved sommerfjøset og skal ledes inn i «vent-på-melking-området». Ikke alle kyrne er like motiverte for å komme seg beina. Fjellros, Albina og Litago kjenner på kraftforsuget og er raskt oppe. Mailin og Saiva gjerne tar det litt mer piano. Etter litt forhandlinger er kanskje alle klare til melking i løpet av et kvarters tid.
Mailin har det aldri travelt.
Siste forberedelser før melking er skylling av rørmelkanlegg og melkeorgan, klargjøring av kraftfor og jurvaskemiddel. Det tar gjerne 10-15 minutters tid.
Skylling av rørmelkanlegget
Så er det klart for melking. Jeg tar inn en og en ku, gir kraftfor, vasker spener, melker, smør spener med gel og solkrem og dusjer spenetupper med desinfiserende middel. Litago melker litt mindre på venstre framspene og denne må plugges. Rødlin ammer kalven sin i løpet av natta og jeg må finne ut hvilke spener som må tømmes. Både Saiva og Mailin har hatt noen rift på spenene som må etterses. Saiva melker ujevnt på alle spener og må ettermelkes manuelt. Dette er selvfølgelig den hyggeligste delen av jobben. God tid til kuprat. Hver ku har sine klart forskjellige personligheter og lyner.
Rødlin ammer kalven sin i løpet av natta.
Etter melking ledes alle kyrne til «ferdig-melket-området» unntatt Mairos. Hun ammer også kalven sin og skal ikke melkes. Men skal ha kraftfor. Hun er litt sky og vil nødig følge strømmen gjennom sommerfjøset som de andre kyrne. Altså – ut og servere kraftfor til Mairos. Når Mairos har fått sitt kilo kraftfor og alle er ferdigmelket, slipper jeg alle kyrne ut på beite. Umulig å fastslå hva som ligger bak deres rutevalg. Av og til tar de følge med nabokyrne, andre ganger velger de egen rute. Borte vekk er de.
Klokka er 10 – kyrne har slått seg sammen med nabokyrne og skal ut på tur.
Da er vel klokka ca ni. Rørmelkanlegg og melkeorgan skal nå vaskes forskriftsmessig. Melkeområdet skal skrapes, kostes og strøs. Dette tar en liten time – og klokka har blitt ti.
Men fortsatt noen små oppgaver som gjenstår. Kalvene i kalveinnhegningen skal nå få være sammen med de to kalvene som ammer. Disse slippes ut på stølsområdet. Jeg sjekker samtidig om kalvene har nok tørrfor og friskt vann. Vanntrauet (et gammelt badekar) skal etterfylles. Og så jeg tar en morgenljåga for slå en sekk med marikåpe til Balrog.
Da er det tid for frokost!
Ca klokken ett skal Vesle-Svartsi ha ny runde med melk. Jeg tar samtidig nytt overblikk for å sjekke om alle dyra har det bra.
Dersom det ikke er henting av melk med ditto vasking er det rolig fram til ca halv fem. Kyrne har nå gjerne kommet tilbake fra sin fjelltur og lagt seg til utenfor stølen. Før jeg kan slippe dem inn i innhegningen, må jeg få splittet kalvene. Ammekalvene skal være igjen i samme område som kyrne, mens Lille-Svarsti, Severin og Lille-Saiva skal til kalveinnhegningen.
Ca fem starter kveldsmelkinga, men samme oppgaver som om morgenen. Hente inn kyrne, klargjøre anlegg, melke og vaske. Til slutt; ny melk til kalven Lille-Svartsi, slå mer markikåpe til Balgrog, sjekk vanntrau etc.
Rund åtte – halv ni er dagen ferdig. Og bloggingen kan begynne. Før leggetid tar jeg en ny runde for å sjekke om alle dyra har det bra.
akkogved 
Legg igjen en kommentar