Om melkemaskin – eller -anlegg som det heter nå

(Dette er et blogginnlegg etter ønske fra Morten Haug Frøyen)

Dagene på stølen hadde nok artet seg litt annerledes uten melkemaskinen. Denne viktige oppfinnelsen baserer seg på pneumatikk (bruk av trykk og vakum). Maskinen ble oppfunnet av svensken Gustav de Laval rundt første verdenskrig. Firmaet DeLaval er en av verdens største produsenter.

Så litt fagprat.

Kjernen i anlegget er en vakumpumpe som gjennom et sinnerikt rørsystem og ventiler suger melka fra spenene til tanken.

«Organet» som det nå heter er festet til juret. To slanger for hhv utsuging av melk (hvit) og pulsering/stimulering av spenene (sort).

Sugometer viser at jeg har tilfredsstillende vakum. Melken suges gjennom glassrøret.

Fra glassrøret samles melken i en kolbe, filtreres og suges over i tanken.

Viktig oppfinnelse?

Av og til lages det rangeringer over viktige oppfinnelser. Melkemaskinen faller ofte ut fra slike lister. Trolig ville nok mange ha rangert melkemaskinen over for eksempel smarttelefonen.

Melkemaskinen hadde enorm innvirkning på utviklingen av Norge i begynnelsen av det tyvende århundre. Hvordan ville matvanene våre vært uten melkemaskinen? Hvor mange «håndmelkere» ville ha krevdes?  100.000 budeier?

På norgeshistorie.no er det flere artikler om temaet. Inge Krokanns bok «Det store hamskiftet» drøfter ikke selve melkemaskinen, men konsekvenser av ny teknologi i landbruket. (Åpen spørsmål til lesere: Når ble melkemaskinen vanlig i Norge?)

Tilbake til melkemaskinen.  Det er samme teknologi som benyttes i dag som for hundre år siden, men med løpende forbedringer, for eksempel fra spann til rør. Og den automatiske «avtakeren» jeg bruker her er nyttig. Den registrerer når kua er ferdigmelket og drar av organet. Enkelt for melkeren og bra for kua. Robotene bruker også samme melkemaskinteknologi men atomatiserer vask av jur og påsetting.

(Melkemaskine er mao omtrent som fm-båndet. Løpende utvikling av velkjent og velprøvd teknologi).