Bloggpost 16: Gravplassen i Punta Arenas og Sara Braun

1 des

Vindblåste Punta Arenas (3. dagen med kuling) har ikke veldig mange turistseverdigheter, men kirkegården er absolutt verdt et besøk. Store og små gravmonumenter kranset av velpleide busker og trær. En rask rundtur oppsummerer stedets 150-årige historie. Her er navn fra omtrent hele Europa; Svetis, Norge (kaptein Andersen) Spania, Tyskland og ikke minst irland, Italia og Kroatia. Dette gjenspeiler seg også tydelig i gatebildet. Innbyggerne her skiller seg i utseende vesentlig fra resten av Chile.

Sara Braun
Sara Braun tilhørte klanen Braun, Menendez, Munoz og Nogueira. De gjorde seg rike på ull og skipsfart. Før åpningen av Panamakanalen var Punta Arenas viktig bunkringshavn. De eide på det meste en million hektar beitemark!

Men tilbake til gravplassen. I 1919 donerte Sara et storslått inngangsparti til denne. (Se bildet). Men gaven hadde et interessant vilkår: Sara skulle være den siste som passerte hovedporten. Så siden Sara døde i 1948 har denne vært stengt. Besøkende henvises til den mindre porten til venstre. Kanskje et tips til Rimi-Hagen og Ringnes?

IMG_0297.JPG

Bloggpost 15: Estancia Mercedes – drømmen om Patagonia

27 nov

Mellom bølgende Pampas i øst, Andesfjellene i vest og tett opp mot nasjonalparken Torres del Paine i nord ligger Estancia Mercedes. Uten mobildekning, men med 13000 hektar villmark, noen hundre kjøttfe, femten ridehester, et tyvetall gjeterhunder, 4-5 fiskeelver og rikt dyreliv tett inntil husveggene.

Der driver familien Garcia Iglesias sin høyst spesialiserte agroturismo for turister som ønsker det helt spesielle. Gjestene inviteres inn i familielivet, deltar på gårdsaktivitetene og måltider deles ved felles kjøkkenbord. Her har jeg fått være gjest i fem dager.

– En knapp time etter ankomst sto jeg med slakterkniv i handa og fikk prøve partertering av okse under veiledning av Sebastian. Kjøttstykket endte på grillen om kvelden. Veldig kortreist mat.

Ved og vennskap
To vindmøller sørger for lys, men ved er kilden for alle øvrige energibehov; matlaging, oppvarming og varmtvann. Vedkløyvingskompetansen kom til nytte. Hernan og jeg fant raskt tonen ved huggestabben. Arbeidet ble avbrutt både når en flokk delfiner svømte 60 meter utenfor, en Martin Pescador (Kingfisher) slo seg ned på brygga og når en oter kom svømmende på ryggen med en ørret mellom forlabbene.

Cabalgata
Hovedattraksjonen på Estancia Mercedes er naturlig nok rideturer. To dager ble tilbrakt på hesteryggen, under kyndig veiledning av gauchoene Sebastian, Jose og Fernando. En liten episode: Dag to var jeg «språkassistent» på turen med Jeanne fra New York. Plutselig brøt Sebastian og Jose ut fra stien. I krattet lå et dødt føll. Uten veldig mye sentimentalitet hoppet de av hestene, dro fram knivene, kappet hode og føtter av føllet og lempet det på ryggen på en av hestene. Prima hundemat! Som Jeanne sa: – Dette sto ikke beskrevet i guideboka!

Historie og tradisjoner
Estancia Mercedes har vært i familiens eie i ca 100 år. Målet er å drive denne i pakt med tradisjonene og gi gjestene innblikk i pionerlivet i Patagonia. National Geographic har forøvrig viet egen artikkel til prosjektet i siste nummer. Se smakebit:http://ngm.nationalgeographic.com/2014/12/patagonia-cowboys/fuller-text

I løpet av uka har jeg i følge Jose og Fernando oppnådd «Gaucho nivå 1» (enkel partering, vedhogst og ridning i gangfart i ulendt terreng). Har stående invitasjon om å opparbeide nivå 2 – hva nå det måtte være. Det frister. Men et gjenbesøk vil først og fremst være for å møte mine nye «amigos» igjen; Jose, Fernando, Sebastian, Maria de los Angeles, Angelica og Hernan. Amigos muy hermoso y amable! Muchas gracias! Ha sido dias espectacular!

IMG_0289.JPG

Bloggpost 14: Friske farger på kirken i Castro, Chiloe

21 nov

Ingen tvil om at kirkevergen i Castro, Chiloe er litt dristiger enn våre norske kirkeverger! Men du verden hvor kirken i Castro lyser opp på Plazaen! – Det er nesten så en blir i godt humør og får lyst på et kirkebesøk! Dette  enkle og geniale trekket burde ha potesiale i Norge også. På fargefronten har det jo ikke vært mye fornying de siste hundre årene.

Kirken er dekket med blikkplater, noe som løser vedlikeholdsproblemer. Dette er heller ikke et ukjent problem hjemme!

Men en skal ikke skue hunden på hårene. Innenfor blikkplatene er det et særdeles flott kirkerom laget i tre; søyler, alter og hele porteføljen av krusifikser og helgener. (Se bildet under).

Chilenere jeg møter er veldig opptatt av treverk. De har  fem – seks forskjellige treslag som hver har sine spesifikke fortrinn og anvendelser; styrke, farge, overflate. Lekkert håndtverk!

IMG_2232.JPG

IMG_2240.JPG

Bloggpost 13: På direkten fra Chiloe

20 nov

Mine venner som er faste lyttere til radio pudeto (www.pudeto.cl) i Chiloe fikk sikkert med seg at jeg forleden var gjest i Enrique Westermayers ukentlige kulturprogram «Sobre lo humano y lo devino» .

Enrique er en fargerik peron med meninger om det meste og har slettes ikke problemer med å fylle programmet med løst og fast, i dette tilfellet en besøkende nordmann.  

Jeg er jammen ikke sikker på hva jeg ble spurt om, og enda mindre sikker på jeg svarte. Det eneste som er sikkert er at lytterne i Ancud har fått en helt ny forståelse av norsk energi- og landbrukspolitikk!

IMG_0285.JPG

Bloggpost 12: Los Rios y Los Lagos

19 nov

Etter noen dager i Los Rios og Los Lagos forstår jeg hvorfor Chilenere i det tørre og solbrente nord ble blanke i øynene når jeg fortalte at neste stopp var Valdivia. Valdivia er største byen i denne regionen og lokalisert mellom meanderende elver og omgitt av rikt landbruksområde som forsyner Chile med kjøtt og melkeprodukter. 2000 mm årlig nedbør, kombinert med en jordbunn rik på mineraler fra årtusner med vulkansk aktivitet gjør dette til et usedvanlig fruktbart område. 

Tyskere
Både i byen og området rundt er det mange spor av tysk innvandring på 1800-tallet. Både i arkitektur og stedsnavn er tysk inflytelse lett synlig.  Det lokale bryggeriet  Kunstman benytter tyske slagord ( das gute bier) og den tyske skolen er populær. Ikke så rart, siden området har fellestrekk med tyske landbruksområder.

Terromoto!
Byene nærmest kysten har tydelig angivelse av rømningsveier i tilfelle jordskjelv og tsunami. Ikke så merkelig, siden dette område omfatter en rekke aktive vulkaner. Tidenes største jorskjelv og tsunami i moderne tid rammet området i 1960. Skjelvet ble målt til 9,2 på richers skala. På turen har jeg fått studert to vulkaner på nært hold, villafranco og osorno. Nestegang skal disse bestiges helt til toppen!

Den usedvanlige gjestfriheten til mine Chilenske venner  Adriana og Fernando har bidratt til ekstra stort utbytte . Dette er venner av Ingeborgs YFU vertsfamilie i Punta Arenas. De har den siste uken sørget for ypperlig forpleining og turer til natur- og kulturperler. «Youth for understanding» er blitt «not too old for understanding!»

IMG_0255.JPG

Bloggpost 11: Valparaiso; Neruda og noen middelmådige bilder

12 nov

Me Gustas Cuando Callas – Pablo Neruda

Me gustas cuando callas porque estas como ausente, 
y me oyes desde lejos, y mi voz no te toca. 
Parece que los ojos se te hubieran volado 
y parece que un beso te cerrara la boca. 

Como todas las cosas estan llenas de mi alma 
emerges de las cosas, llena del alma mia. 
Mariposa de sueno, te pareces a mi alma, 
y te pareces a la palabra melancolia. 

Me gustas cuando callas y estas como distante. 
Y estas como quejandote, mariposa en arrullo. 
Y me oyes desde lejos, y mi voz no te alcanza: 
dejame que me calle con el silencio tuyo. 

Dejame que te hable tambien con tu silencio 
claro como una lampara, simple como un anillo. 
Eres como la noche, callada y constelada. 
Tu silencio es de estrella, tan lejano y sencillo. 

Me gustas cuando callas porque estas como ausente. 
Distante y dolorosa como si hubieras muerto. 
Una palabra entonces, una sonrisa bastan. 
Y estoy alegre, alegre de que no sea cierto.

(I engelsk oversettelse)

I like you when you are quiet because it is as though you are absent, 
and you hear me from far away, and my voice does not touch you. 
It looks as though your eyes had flown away 
and it looks as if a kiss had sealed your mouth. 

Like all things are full of my soul 
You emerge from the things, full of my soul. 
Dream butterfly, you look like my soul, 
and you look like a melancoly word. 

I like you when you are quiet and it is as though you are distant. 
It is as though you are complaining, butterfly in lullaby. 
And you hear me from far away, and my voice does not reach you: 
let me fall quiet with your own silence. 

Let me also speak to you with your silence 
Clear like a lamp, simple like a ring. 
You are like the night, quiet and constellated.
Your silence is of a star, so far away and solitary. 

I like you when you are quiet because it is as though you are absent. 
Distant and painful as if you had died. 
A word then, a smile is enough. 
And I am happy, happy that it is not true.

IMG_0243.JPG

IMG_0219.JPG

IMG_0240.JPG

IMG_0237.JPG

Bloggpost 10: Hanen på Kona Tau, Påskeøya

9 nov

På Hostell Kona Tau, Rapa Nui, har de en usedvanlig viril hane. Når klokken nærmer seg 04:00 syns den at det er på tide å starte sin høylytte morgenkonsert.  For en skarve gjest, er det vanskelig å forstå hva som trigger aktiviteten. Kanskje har noen zoologer faktakunnskap om antall lux som aktiviserer hanen? Lite å finne på nettet om dette viktige temaet. Mulig fullmånen denne uka forvirret. 

Men det som er sikkert, er at hostellets hane klarer å engasjere de øvrige hanene i nabolaget. Og dem er det en del av!  Rundt 05:00 nærmer vi oss hanecrescendo. Det er da bikkjene tar over. Kaklingen overtas av intens bjeffing fram til 6-7-tida. Og fortsatt er det en drøy time til soloppgang eg enda en time til frokost. 

Kan det tenkes at vår hane forvirres av tidssoner eller skifte sommer/vintertid? Hvordan er dette bildet for Sør-Amerika?

Sør-Amerika er selvfølgelig et lite lappeteppe av tidssoner. Landene i sør har sommertid, Brasil har 4 tidssoner. Venezuela har, som eneste land i Amerika, valg tidssone med halvtimesavvik fra nabolandene. (Newfounland i Canada har også halvtimesavvik).  Seks andre land i verden har avvik på halvtime, for eksempel India, Iran og Afganistan. Vanskelig å se systematikken i dette. Men snart er det vel frokost!

IMG_0180.JPG

Dette er selvfølgelig ikke hanen.

Bloggpost 9: På sykkel i Stillehavet

8 nov

IMG_1891IMG_1875

Avstikkeren til Påskeøya åpnet for kjærkommen forlengelse av årets sykkelsessong. Utbudet av sykler var upåklagelig, og endte på en Merida med middels shimanoutstyr. Litt skranglete dempegaffel og tidvis krankknirk, men grei nok.

IMG_0208.JPG Tur 1, Tongarika, mandag 3.  Valgte første dag sørlig rute, Hanga Roa, Taraki Poukura, Vaihu, Ura Uranga Te Mahina, opp mot Akahanga. Svingte opp til Rana Raraku før vending ved Tongarika. Lite trafikk og fast dekke.  Tidvis frisk bris fra havet. Troperegn på vei tilbake.

Tur 2, Anakena, tirsdag 4.  På langs over øya, fra Hanga Roa, Maunga Kote Miro Oone. Flott nedkjøring ned til Anakena. Vulkanbestigelse (til fots) til Pu’i.  Fra Anakena, langs østkysten om Te Pilo Kura, Heikii, Papa Vaka og ned til Tongaraki. Tilbake langs sørkysten. Knapt annen trafikk på veien, men betydelige hesteflokker i øst (over 50 i flokk)

Tur 3, Terevaka, onsdag 5.  kyststi nordover til Ana Kakenga, Te Peu og opp til Akivi. Tråkket like så godt opp til Terevaka, øyas høyeste punkt/vulkan. Fri sikt i alle himmelretninger. Ganske så spektakulær nedkjøring. Avstikker til Puna Pau før retur Hanga Roa.

IMG_1886

Tur 4. Anakena igjen, torsdag 6.  Badetur til Anakena, se tur 2.

Generelt om sykkelturer på Påskeøya På fire dager har jeg omtrent tråkket det som finnes av veier. Lite trafikk, hensynsfulle sjåfører og makeløs tetthet av severdigheter .

Bloggpost 8: Hva med litt geografi?

30 okt

I likhet med min gode venn Pål Sørgaard har jeg lidenskap for kart.  Kan benytte lange stunder på å studere elver, grenser og avstander. Selve kartografien er ikke uvesentlig. Den må henge sammen med kartets bruk og formål. 

IMG_0165.JPG

Jeg er en av de få medreisende jeg med klassisk papirkart, et Michelinkart over Argentina og Chile i målestokk 1-2.000.000. De digitale backpackerne gjør store øyne når jeg plukker fram dette. 

Selve kartet er en utfordring. Utbrettet er det over 1 meter lang, og da dekker det kun halve turen,  nord-sør.   Derfor kart på begge sider.  Chile i denne målestokken  er godt over 2 meter. 

Denne bloggposten skrives i Arica, den nordligste byen i Chile, 18 km fra grensen til Peru. Fra Arica til Tierra del Fuego (Chilensk del) er det ca 4000 km i luftlinje. I sammenligning er det 1813 km fra Lista til Vardø

Dersom en bretter et verdenskart ved ekvator, ender Arica på på samme breddegrad som Tchad og Sudan.  Punta Arenas, sørligste by i Chile, ligger på samme breddegrad som København. Denne strekningen skal jeg dekke de neste tre ukene. 

Øst-vest og Påskeøya
Neste søndag flyr jeg til Påskeøya.  Det er en tur på 5 timer ( to tidssoner). Avstanden til Påskeøya ca 3700 km  og det er lengre enn korteste avstand mellom Afrika og Brasil.  Påskeøya regnes om en av de fjernestliggende bebodde øyer i verden. Nærmeste bebodde naboøy er Pitcairn, kjent som siste stopp for myteristene fra Bounty. Ditt er det over 2000 km. 

Litt om areal og folketall
Argentina, 2,78 mill , verdens 8. største, folketall 43 mill
Bolivia ca 1,1 mill verdens 28. største, folketall ca 13 mill
Chile ca 756 tusen, omtrent på størrelse med Tyrkia, folketall ca 18 mill
Uruguay areal 176 tusen, folketall 3,3 mill

Til sammenligning er folketallet i disse 4 landene til sammen mindre  enn Tysklands, mens arealet drøyt en tredjedel av Europas.  Det blir med andre ord mye som er usett på 100 dager.

Bloggpost 7. La Paz – Arica – og Eiffel

28 okt

La Paz
Fem netter i La Paz var akkurat passe. Spesiell by, først og fremst med en utrolig plassering og tilsynelatende uten noen form for byplanlegging. Bykjerne langs bunnen av dalen og boliger klistret oppover de bratte dalsidene. Alle typer næringsvirksomhet i de smale gatene, små billakkverksted side om side ved bakeri og «fotocopias» – spesielt «fotocopias»!

Dalen kranset inn av snødekte fjell i øst og sør (Illimani høyest på 6438 meter). Og på plattået vest for dalen El Alto med opp mot 1 mill innbyggere. Folksomt!

Turen fra La Paz til Arica var også spektakulær, først 4 – 5 timer over Altiplano, uendelige vidder med en og annen snødekt vulkan. Innimellom små gårder med en liten potetåker og gjerne med en lamaflokk. Nedturen til Arica var luftig, veien snirklet seg i hårnålssvinger langs bergsider i alle farger. 

Arica
Arica er nordligste by i Chile; en støvete, solsvidd by omgitt av fjell og sanddyner. Byen er ikke levnet med mange sider i Lonely Planet, og dette med god grunn. Men dagens rundtur avdekket likevel noen mosomme severdigheter.  I sørenden kneiser en høy klippe. På toppen av denne 2 voldsomme monumenter, henholdsvis Jesus og en general. Klippen spilte en viktig rolle i siste slaget i Stllehavskrigen mellom Chile på den ene siden og Bolivia og Peru på den andre. Chile vant, og det legger de ikke skjul på. På toppen har de sogar et militærmuseum, hovedsaklig med rustene våpen i alle kalibre. Museet ble forøvrig innviet på 100-årsdagen for slaget av ingen ringere enn Pinochet. Det er tydelig markert med stor bronsjeplakett. Jeg vil gjette at Pinochet var fornøyd med museett. Det sier nok sitt om den museumsfaglige! 

Min favoritt i Arica er fiskehavnen. Trolig den mest rusten og slitte jeg har sett. Dette gjelder for både utstyr og personell. I vannkanten der fiskerne sløyet dagens fangst, rullet 4-5 store sjøløver seg dovet rundt. Måkene var fraværende, men pelikanene takket ikke nei til en fiskemiddag. En slitt og også rustikk fiskerestaurant sørget får dagens lunch.  

Så var det Eiffel

De fleste forbinder Eiffel med Eiffeltårnet Men denne ingeniøren hadde også en rekke oppdrag i Sør-Amerika. 

I går tok jeg bussen fra hovedbusstasjonen i La Paz. Dette var opprinnelig byens jernbanestasjon. Dette bygget har uomtvistelig kjent trekk fra Eiffeltårnet, med de kjente buer og smijernskonstruksjoner – og altså bygd av Eiffel.

IMG_1676.JPG

Den samme Eiffel har også ansvaret for katedralen San Marcos i Arica! Denne ble bygd i 1875, dvs mens Arica lå i Peru. Katedralen ligger velplassert inntil det nærmeste en kommer  en plaza. Overraskelsen ble størst ved nærmere studie; hele katedralen er bygd i smijern. Metallklang i alle søler, og takkonstuksjoner som på busstasjone i La Paz, men med ett og annet kors i buene. Valg av materialet er nok ikke optmalt for klimaet. Hele bygget er utsatt for kraftig rustangrep. 

IMG_1712.JPG

Fra Matteus 6:19: Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler;  Dette gjelder tydeligvis også for kirkebygg.

For lesere i kommunikasjonbransjen, må jeg også få referere slagordet (eller kanskje heller visjonen) til Arca, den også markert på klippen: Arica siempre Arica! – Arica alltid Arica! Den bør kunne resirkuleres, feks «Oslo alltid Oslo» eller «Avinor alltid Avinor!»  Den slår. 

Til slutt:  Har fått med meg at det regner en del i Norge for tida. Årlig gjennomsnittlig nedbør i Arica er 0,75 mm. Noe for den værsjuke?