Stølsliv ute ku ville ikke ha vært helt det samme

10 jul

En svært viktig motivasjon for denne stølsuka er å tilbringe tid med mitt favorittdyr, kua. Med åtte dyr i flokken har jeg nå fått et individuelt forhold til alle. Det virker som kontakten etterhvert er gjensidig.


En kjapp presentasjon:

Albina


Trønderfe. Alltid først inn til melking. Klare lederegenskaper

Litago


Også trønderfe med noen Jerseygener. Virker å være nummer to i hierakiet. Legg merke til sort mule og ører. Lettmelket og svært glad i kraftfor.

Fjellrosa


Mye trønder i denne kviga. Datter av Litago. Også glad i litt kraftfor. Prøver alltid å snike i køen.

Saiva

Vestlandsk fjordfe. Usedvanlig sedat. Sist inn til melking. Må lokkes og lirkes.

Grålin


Også vestlandsk fjordfe. Avsinet, men setter pris på en boks kraftfor.

Brunros


Også trønder med litt Jersey. Småfrekk. Pøvde i dag å få dobbel dose kraftfor ved å lirke seg gjennom leet.

Malin


Vestlandsk fjordfe.  Alltid nummer tre til melking. Småsparker litt når jeg fomler litt med melkemaskinen.

Joselin


Vestlandsk fjordfe. Melker på tre spener og må ettermelkes for hånd.  Litt kresen på maten.

Litt om kuraser.

De fleste av mine blogglesere har vel et ureflektert forhold til norske kuraser. Men så har det slik at vi har flere kuraser i Norge; sidet trønderfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, østlandsk rødkolle og dølafe. (Er det flere, Torgeir? )

Alle disse er blitt tilpasset lokal natur, klima og kultur og representerer verdifullt genetisk materiale. Rasene produserer også kjøtt og melk med ulike kvaliteter og egenskaper. Mitt vertskap, Inger og Peter, er noen av de få entusiastene som foredler disse rasene. Dessverre er mange rasene truet.

Ku fra beite og villsauen på besøk

9 jul

En bitteliten joker her i fjellødet er om kyrne returnerer fra sine gressganger. Ved et lite streif midt på dagen var de ikke å se. Men joda – i femtiden var de på plass. De hadde slått seg sammen med naboens NRF.

NRF og trønderfe i skjønn forening

Kusamling. Sommerfjøset i bakgrunnen

 

Etter melking  villsauene opp.

Livlig villsau

 

Det var en riktig så munter gjeng med bandittfakter og stor selvtillit. Alle le og grinder er grundig stengt. Og vill? Nei. Men ganske viltre.

Stølsliv 2017

9 jul

Til seters for å gjøre seg feit? Eller kan seterlivet bli det  «feteste» jeg gjør i 2017? 

Arbeidsplassen den neste uka.


Inger og Peter har tiltrodd meg ansvaret for 42 sauer, en flokk høylandsfe og ikke minst 8 kyr, hvorav 5 melker. Det rekker for bøndesønn med litt rusten kunnskap om rørmelkanlegg. Men anlegg for dyr holder seg heldigvis. Stølen ligger svært så vakkert til i hjertet av Norge, mellom Valdres og Hemsedal.

Målet med stølsuka:

  • Gjenoppfriske gamle ferdigheter og nyte samspillet med naturen, AlfaLaval og velpleide krøtter
  • Forhåpentligvis bidra til å gi Inger og Peter ei velfortjent friuke

Stay tuned, jeg kan love ferske usminkede raut i dagene som kommer!

Ps: Om en uke kan du nyte stølsmelka i en latte der du bor. Her er det latte hele døgnet. 

Litterært reisefølge til Japan

30 apr
Litteratur fra turdestinasjonen gir erfaringsmessig nyttig bakteppe for innsikt og forståelse.
Som de fleste har jeg vel lest en fire – fem Murakamibøker. Men for denne turen ønsket jeg noen flere innfallsvinkler.
Her er noen anbefalinger:

Alan Macfarlane: Japan through the looking glass

Fikk denne boka av nevø dag før Moemi kom til Norge i 2013. Gir grunnleggende innblikk i Japansk tenkemåte.

Natsuo Kirino: Out og Grotesque

To hardkokte krimbøker med utgangspunkt i familieliv i Tokyo. «Out» om forsmådd hustru som benytter spisskompetanse fra slakteri til å skaffe seg oppdrag for japansk underverden. Grotesque om to søstre og deres skolevenninner, sjalusi, prostitusjon og mord. Mye «Japan» og godbit for krimelskere med sans for det bisarre.

Ruy Murakami: In the misosoup.

Amerikansk lystmorder som engasjerer Japansk kobler som guide i Tokyos lumre natteliv. Referansen på omslaget er American psyco. Det sier vel sitt.

Nicolas Bouvier: Japanske dager

Reiseskildring med lett introduksjon til japansk historie. Lettlest og interessant, og bedre enn Lonely planet.

Banana Yoshimoto: Kitchen.

Rotløs ungdom i Tokyo.

Yukio Mishima: The sailor who fell from Grace with the Sea

Møte mellom enslig mor, hennes trettenårige sønn og en styrmannen i Yokohama. Dramatisk historie med mørk undertone. Mishimas liv var også dramatisk. Han begikk harakiri etter mislykket kuppforsøk i 1970.

Yukio Mishima: Sne om Våren

En perle av en bok. Japan ca 1912 – 1918. Oppvekst, arrangerte ekteskap, æreskodeks.

Jun’ichiro Tanizaki: Søstrene Marioka

600 sider om hvordan en borgerfamilie i Kobe skal få giftet bort en av søstrene Marioka.

Flo og fjære. Og tsunami.

16 apr

Japan byr ikke på de største flo og fjæreopplevelsene. Tidevannsappen viste moderate utslag.

2017-04-14 09.32.10

Mer interessant – og sikkert mer relevant – var oppmerksomheten om tsunami. Slettes ikke unaturlig med erfaringene fra Fukushima i 2011. På sørkysten, ved Shizouka, var de godt forberedt.

Sør

2017-04-14 12.13.30

Tydelig markering av høyde over vannet.

2017-04-14 12.12.10

2017-04-14 13.25.46

Markering av bygninger godkjent for evakuering

 

2017-04-14 12.04.01

Eget plattform klar for tsunamiberedskap.

Valdivia og Shizuoka

For 2 år siden var jeg i Valdivia. I 1960 ble denne byen rammet av tidenes kraftigste jordskjelv. Byen Shizuoka – på motsatt side av stillehavet ble rammet av denne.

800px-Tsunami_travel_time_Valdivia_1960

Tsunami generert av jordskjelvet i Valdivia 1960.Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=625480

Kobe – biff, jordskjelv og John på gamle trakter. 

15 apr

Reisefølge John bodde fra han var 9 til 14 år i Kobe. Det var derfor helt naturlig at vi besøkte hans gamle bosted, gjennopplevde skoleveien og letet oss fram til skolebygningen (som nå er revet). Vi fikk levende fortellinger om oppvekst i Japan. Skolen i Kobe hadde 70-80 elever. De fleste misjonærbarn som bodde på internat. I tillegg kom barna av norske skipsinspektører som sørget for at skipsverftene bygget norske båter til norske krav.

Her bodde John i fem år.

Skolen er revet. Her var rektors kontor.



Jordskjelv

Kobe ble rammet av voldsomt jordskjelv i januar 1995. Over 6000 døde, 45000 skadet. 240000 hus ble ødelagt. I dag er det ingen spor av ødeleggelsene, men jordskjelvmuseet i Kobe var vel verdt et besøk.

Kobe kunstmuseum vegg i vegg med jordskjelvmuseet

 

 

Og så biff. Kobebiff. 

Kobebiffen er vel verdens mest kjente. Ryktene skal ha det til at wagyuoksene får daglig masasje. Dette er neppe riktig. Men et de har en helt spesiell fettmarmorering kan bekreftes. Dette gir kjøttet en nesten nøtteaktig smak. Kan minne litt om seranoskinke. Snadder. Biffsnadder.


Kyoto – sakura, geisha og shrine

15 apr

To-tre dager var ikke nok for å rekke besøk på Kyotos 2000 hellige steder. Rakk ikke dusinet på Unesco verdensarv engang. Men vi traff helt ypperlig på årets kirsebærblomstring (sakura). Synsopplevelsene ble ikke dårligere av hordene med turister som for noen hundrelapper leide seg geishaantrekk og var «Geisha for en dag». Her har folkemuseet noe å lære; hva med Setersdalsjente med stakk og full mundur for en dag?



Med Maki og Moemi i Tokyo

11 apr

Hyggelig gjensyn med Moemi og første møte med Moemis mor Maki. Døgnville og lett omtumlet i møtet med menneskemengdene på Shibuya. Ett tett og intenst program for våre første 48 timer i Tokyo. Håndplukkede matopplevelser og ett knippe velvalgte severdigheter. Sånn startet Japaneventyret.

Med personlige guider har vi sluppet å bry oss med skilting, veivalg og menyer. Her var det bare å ta til seg alle opplevelser og inntrykk.  Kirsebærblomstring  i Yoyogi park, bryllupsopptog i Meiji Jingu Shrine og  rundtur ved tempelområdet ved Asakusa. Pluss ettpar markeder.

Matopplevelsene bør få egen bloggpost. Våre japanske guider var opptatt av at vi skulle få det beste det japanske kjøkkenet kan by på. Fremmedartet og mangfoldig smaksbilde. Mer om det senere.




(not too) Old for Understanding (ofu)?

5 apr

Skoleåret 2013-2014 var Moemi fra Yokohama i Japan en del av vår familie. Hun var på utveksling via YFU (Youth for Understanding). Mye «understanding» ble det  i løpet av de 10 månedene oppholdet varte.

Både vi og Moemi hadde en lang og bratt læringskurve. Fra famlende kommunikasjon på rusten engelsk i august til trist avskjed med et varig «familiemedlem»  i juni. Moemis reise fra Japan til Norge var lang – ikke bare i km og tidssoner. Nå i påska skal vi få sjekke hvor lang reisen fra Norge til Japan er!

2016-08-28 12.01.40 HDR

Moemi på besøk høsten 2016

Vi smilte ofte av Moemis observasjoner og opplevelser av norsk samfunn og kultur for 3-4 år siden. Som Moemi ofte sa: «Culture shock!».  Nå blir det Moemis tur til å smile av oss når vi tumler omkring i Tokyo, Yokohama og Kyoto. La oss håpe at vi ikke er «too old for understanding».

Her er noen knippe bilder fra Moemis år i Oslo.

DSCN2584

Moemis første skoledag på Nydalen vgs

 

DSCN2579

Papirbretting med «vertsbror»

IMG_0604

Hagearbeid inngår i familielivet

DSCN3663

Brutalt stikkekurs. Sånt kan man bli utsatt for som utvekslingselev.

 

DSCN3804

Moemi har besøk av yfu-venninne

 

DSCN4410

17. mai

DSCN4438

Sommerfest og avskjedsselskap

Glutenbonanza. Mestermøte på Åsen bakeri lørdag 18. mars 2017

21 mar

Nok en gang helgetreff med flatbrødbaking på «flatt jern»  hos Svein og Unni. Velkomst med lokal elggryte fredag kveld la ypperlig grunnlag for lørdagens 11-timers bakeøkt.

Se også «Flatbrød, den nye oljen«

Ambisiøst program.

Mer enn 10 kg stivelse i form av poteter, bygg, havre, hvete, rug ble i løpet av dagen bearbeidet til de beste bakevarer:

  • Olav Arnes trønderflatbrød etter Randis oppskrift
  • Hennings grovflatbrød med havregraut og poteter smakssatt med sesam og karve
  • Potetlefser (pilotbaking)
  • Eiriks Italiensk pizza bakt i steinovn
  • Sveins steinovnsbakt grovbrød.
2017-03-18 11.55.03

Potetmasse og havregraut klar for sammenelting

Om ikke dette var nok, ble 4-5 kg fineste kjøttvarer fra Sveins rikholdige frysere piperøykt; elg, dådyr, svin og lam.

Av ved er du kommet, til flatbrød skal du bli.

Det er ingen tvil om at elektrisiteten har noen klare fortrinn, spesielt når det gjelder å holde unna for flatbrødkjevling. Men vedbasert baking har til tross for krav til arbeidsinnsats en ekstra sjarm. Vedtakka supplerte eltakkene og ga god varme i en eldhuset.

2017-03-18 12.13.42

Henning passer vedtakka

2017-03-18 11.32.29

Pizzaen og brødene ville neppe ha fått tilsvarende kvalitet i ordinær komfyr. Her fra forvarming.

Fyring for kjøttrøykingen var ekstra utfordrende. Ferskhogd lokal einer skulle bidra med den helt spesielle Åsenaromaen og –smaken på kjøttvarene. Samtidig var det finplukkede vedstykker av osp som bidra til grunnvarme og os for røykinga.

2017-03-18 11.57.54

Svein sørger for einersmaken. Røykepipeløpet til venstre for bakeovnen

Pressedekning.

Bloggens lesere er ikke ukjent med den oppmerksomheten  flatbrødbaking og vedbruk har fått. Og hva var vel mer naturlig enn at Magasinet Norsk Ved kom på besøk under bakedagen. Pressehåndteringen godt ivaretatt av Sven.

2017-03-18 12.56.03

Norsk Ved på besøk.

Fyldig reportasje forventes i neste nummer.

Mer om piperøyking

Dette var mitt første møte med «piperøyking» av kjøtt. Et eget pipeløp ved siden av steinovnen er konstruert for dette formålet. Svein hadde forberedt kjøtt i alle fasonger, de minste bitene lettsaltet et døgn, de største i to dager.

2017-03-18 09.23.51

Kjøttvarer klar for røyking

2017-03-18 09.25.11

Pipa lades med svinekjøtt

2017-03-18 09.25.29

Røykekammer.

Akk og ved – nå også med video

Bloggens lesere vil trolig ha stor glede av disse instruktive videoinnslagene:

 

 

Og så: Takk for oss!

Til tross for stor produksjon, var det sosiale det viktigst. Lesetips og sykkelruter ble utvekslet og opptil flere verdensproblemer løst. Og nok en gang takk til vertskapet Svein og Unni.

2017-03-18 13.48.43

Fagprat i en av de korte pausene på eldhustrappa.

← Older Entries
Newer Entries →