Musestille på Færdern 2019!

14 jun

Vel tilbake etter vår første Færderseilas med Musestille.  12-plass i et felt med 26 båter må vel være tilfredsstillende- se resultatliste. Regattakaptein Jan Ole bør ha all grunn til å være fornøyd med mannskapet. Høy moral og god teamånd. Lavt konfliktnivå. Taktisk vel gjennomført. Men fortsatt trolig en god del å hente på det  tekniske.

img_2434

Årets rutevalg.

img_2435

Teknisk analyse: Ikke alt gikk som planlagt i Drøbaksundet

Utvalgte bilder

img_0906

Straks klar. Totto velger å holde på stilen.

15:00. Start

Ut av havnebassenget i Oslo. Fenomenal start!

Lite vind. Første møte med Colorline

img_2378

Mot Slemmestad med Øivind Brasnes.

 

img_2398

Musestille ved Drøbak. Veldig stille. Ikke forstyrr!

6f8f7d6c-ba4a-468e-974d-8204731728f1

Foto: Totto (copyright)

img_2394

Ved minste vinddrag. Spinnaker opp!

img_2406

I godt driv mot Jeløya.

img_2400

Noen foran, noen ved siden. Mange bak.

img_2412

På kryss inn til Tønsberg. Der glapp tiendeplassen.

 

img_2414

Vel framme i mål.

 

 

Færderprepp!

12 jun

De siste ukene er blitt benyttet til intens planlegging av årets høydepunkt, Færderseilasen. Reglene for konkurransen og  klassereglene for Albin Expressen er blitt finlest.  Nyheter fra KNS overvåkes og YR sjekkes jevnlig.  Pr i dag onsdag, er 27 expresser påmeldt.

Trimming av regattamaskin og mannskap

For å kunne hamle opp med de 26 andre båtene i klassen vår, har vi fintunet både rigg og mannskap. Sist mandag hadde vi testing av åpningsstrekningen fra Aker brygge ut til Steilene. Hvilken rute vil passe med de alternative vindretningene? På hvilken side av Dyna fyr skal vi gå? Hvor høyt kan vi presse båten i kryss? Og når kan vi få brukt spinnaker – og hvilken av spinnakerne skal vi benytte? Den røde og hvite, eller «svenskeflagget»?

img_2264

Test av startetappe.

img_2263

Avanserte dataverktøy benyttes for analyse av fart vs vindretning

img_2252

Jan Ole og Øivind har stålkontroll med spinnakeren

Trimmeguide

Riktig trimming av seil og mast er et must. Problemet er bare at vi ikke helt forstår hvordan vi skal benytte denne tabellen

Planlegging og funderinger

Røffe seilaser stiller store krav til planlegging – eller funderinger som det gjerne blir. Hva må være med av utstyr? Og hvor skal dette plasseres? Hvor mange seil skal vi ha med. En eller to spinnakere? Har vi nok spinnakertape? Hvor skal regattamaten plasseres?

img_2226

Teknisk sjef, Jan Ole liker gjerne å ha litt orden, og alt har snart sin egen boks og plassering.

img_2233

Sikkerhet har høyeste prioritet! Demo av klips til bruk på fordekket i ruskevær

 

img_2257

Bra generalprøve

Trening og drill

23 mai

Jan Ole (konkurransesjef og  -kaptein og CTO) har høye ambisjoner for årets Færderseilas. Tidligere meritter skal forsvares. Dette krever planmessig trening,  med trimming av båt og drilling av mannskap!

Treningsdag 1: Tema: seiltrim.

Veldig mye tauverk og mange trinser og løp på denne båten. Det gir  usedvanlig mange variabler med stor påvirkning på farten.  Disse testes ved ulike kurser (kryss, lens og slør) og vindhastigheter. Fargeblindt mannskap ikke aktuelt.

Windexsjekk i kryss. Expressen krysser nok litt bedre enn gamlebåten.

Fornøyd fagsjef har sørget for at alle skjøter,  fall, cunningham, kick osv har funnet riktig rute over fordekket.

Dag 2: Spinnaker

Øivind og Jan Ole er drevne på spinnaker. Og Expressen skal vistnok være som skapt for dette lettvindsseilet. Men fra hvor skal spinnakeren heises? Forluke eller bakluke? Hvilken av de to spinnakerstørrelse passer til hva? Hvilken vindhastighet tillater spinnakeren?

Straks i posisjon til spinnakerseiling i Bunnefjorden

 

 

Joda – det virker. Spinnakeren er fisket opp fra spesialdesignet spinnakervugge.

 

7 knop

 

Godkjent

Dag 3. Frisk bris.

Både dag 1 og 2 foregikk under meget vennlige vindforhold. Dag 3 fikk vi testet i litt friskere vind med høyst variabel retning.

Expressen – fra skog til havn

22 mai

Det har vært full aktivitet i rederlaget den siste måneden. Like før påske ble Thunderchicken fraktet ned fra de dype skoger på Hadeland til Oslo. En blindvei på Røa passet god for båtpuss. Og nå ligger båten lekkert plassert innerst i Frognerkilen.

Vårpuss.

Mens Øivind og Jan Ole koste seg på påskefjellet fikk jeg rikelig anledning til å kose meg på Røa. En ypperlig anledning til å bli kjent med hver krink og krok av båten.

2019-04-06 11.11.42

Øivind setter  forholdet til naboene på prøve

2019-04-06 11.46.35

Jan Ole (CTO) gir klare instrukser om stoffing og behandling av barkebilleangrep

2019-04-15 13.24.32

Dørken etter noen timer skrubb

2019-04-17 11.56.15

Meget bra kvalitet på puss&polish

 

Rigging.

Helga før 1. mai ble båten rigget. Den forrige eieren, Erling Guderud bidro med meget verdifull rådgivning og praktiske tips.

2019-04-26 16.55.53

Nypusset. Klar til rigging

2019-04-26 17.44.26

Klargjøring av mast

2019-04-26 18.01.59

Stålkontroll

2019-04-26 19.04.34

Rederlaget (minus Totto) ferdig rigget

Seil

Expressen ble kjøpt med stor seilgarderobe, både for tur, trening og konkurranse. Her fra seilinspeksjon ved klubbhuset.

2019-05-04 11.33.55

Konkurranseseil

2019-05-04 12.05.37

Det tenkes mye i rederlaget

2019-05-04 12.22.43

Største spinnaker

Seiling i gamle dager

2 mar

Mens «Thunderchicken» forsatt ligger under en liten meter snø på Hadeland, hva passer vel bedre enn å minnes seilerliv fra forrige århundre?

Suser av gårde.

Våren ’87 hadde Gunnar og jeg planlagt å kjøpe oss motorsykkel. Modeller og kubikk var vurdert. Pengene var på bok. Men så  en dag ringte Gunnar meg på jobben og spurte
-Skal vi ikke heller kjøpe oss seilbåt?»
-Jo – sa jeg. Seilbåt er sikker bra.

En uke senere var vi redere. Og vi hadde fått lokket med oss Asbjørn og Tase som medeiere i rederlaget.

Spissgatter

Båten vi kjøpte var en velbrukt spissgatter fra 1918. Oregon pine i skroget og mye bra regnskog (teak og mahogni). Ensylinders Sabb dieselmotor.  Båten ble hentet opp fra  Holmestrand etter et grunnkurs på ca 1 time.  Via Oddvin og Marit fikk vi båtplass på Revierhavna båtforening.

87-06-seilliv-014

Ferske båteiere. Utsjekk i Holmestand

87-06-seilliv-026

Gunnar og Tase.

IMG_0498

Bilde av spissgatter fra Halfdan Hansens bok «Yachtseilas» fra 1945

familie--009

Båtplassen i Revierhavna

Turene

Ettermiddager og helger ble benyttet til hyppige seilturer i indre Oslofjord. Seilerferdighetene ble etablert gjennom prøving og (en god del) feiling. Mannskap ble rekruttert i vennekretsen. Det var ingen ulempe at Gunnar hadde arvet en god porsjon sjømannskap, med far som los og med egen fartstid i Trondheim havn. Ferdighetene ble snart vurdert som tilstrekkelige for større seilaser (Lyngør x 2 og  Koster)

suser-074

Mot Jomfruland

seilferie-021

Kragerø i sikte

87-07-seiltur-lyngør-008

For anker ved Kragerø

raavare-545-01

Kapteinene i Lyngør. Trebåtenes Mekka

 

suser-055

Ragnhild og Øivind til rors

seilferie-017

Mønstring av nytt mannskap.

Båt og full musikk (trekkspill og gitar)

Sommeren ’88 kunne vi by om til bryggedans fra Tønsberg til Fredrikstad via Kragerø og Lyngør. Lange kryss ble benyttet til innøving av stadig nytt og variert repertoar.

88-Seiltur-002

Øving

88-Seiltur-001

Hjemmepublikum

seilferie-015

«Live» i Kragerø

suser-064

Ragnhild og Mette foretrekker disko i Fredrikstad

Broen fra «Suser av gårde» til «Thunderchicken»

Bindeleddet mellom den gamle tid med «Suser av gårde» og «Thunderchicken» er Øivind. Vi hadde en rekke røffe seilaser sammen før han kjøpte Gunnela sammen med Jan Ole.

seilferie-013

Konge på fordekket

 

seilferie-011

Stødig skipper i alt slags vær

Fra ved til vann. I expressfart.

22 feb

De siste årene har jeg hatt den store ære av å være mannskap under Færdern sammen med de kyndige kapteiner Øivind og Jan Ole. Mannskapsrollen på Gunella har jeg delt broderlig med Totto.

Til tross for røffe og  fartsfylte seilaser og tildels gode resultater – både i regatta og under aftersail i Horten – kan det ikke legges lokk på den klassiske konflikten mellom offiser og mannskap. (Sjekk gjerne Medusas flåte, Mytteriet på Bounty og Vi de druknede).

DSCN7662

Færdern 2015. Kaptein Jan Ole og matros Totto

Stor var derfor entusiasmen da Kapteinene i sitt storsinn tok initiativ til etablering av nytt rederlag, med ny båt og ny helt ny eierstruktur. Betingelsene var greie; båten skulle være en Albin Express.

Skogsmatroser.

Vi har alle sporadisk ligget på Finn for å overvåke markedet. Med jevne mellomrom legges Expressbåter ut for salg. For ettpar uker siden kom båten vi ventet på; Thunderchicken. Navnet gjorde susen (?). Vi var de første som meldte interesse og i 10 minus og snøføyk sent en onsdag ettermiddag brøytet vi oss fram til Hadeland (typisk seilerstrøk). I 1 meter stø og omgitt av vedpaller sto skuta klar til inspeksjon.

IMG_0300

Thunderchicken, snø og ved

IMG_0304

Fagmessig vurdering av skrog og kjøl

IMG_0305

Jan Ole sjekker alle skott

Tre dager senere var kontrakten signert og det nye rederlaget etablert.

Albin express

Albin express er en klassiker i seilmiljøet. En rask og lettseilt båt på 26 fot,  en av de største klassene i Færderseilasen. Og ikke minst et stort miljø med erfarne seilere som vi nå skal få bryne våre seilerferdigheter på, både under Færdern, ukentlige regattaer i Bunnefjorden og eget NM (neste år?).

«Thunder’n» (eller «Trøndersjokken»?)

Selgeren, Erling Guderud har seilt aktivt de siste årene, og her er noen fine bilder fra Finn-annonsen:

 

Erling har sogar lagt ut noen tøffe videoer med båten på Vimeo av båten; sjekk

 

Stay tuned.

For venner og følgere. Både det nye rederlaget og den nye båten vil avlede en rekke bloggposter i tida som kommer:

  • Konstituering, teambilding og etablering av visjonsdokument
  • Den første riggen
  • Klasseregler for Albin Express (for spesielt interesserte)
  • Seiltrim
  • og en serie med seilaser.
DSCN4393

Nytt rederlag. Gamle uniformer

Stay tuned!

Stølen sesong to, finale

11 jul

Da er stølsuka over for denne gang. Åtte dager med dyr og natur er over. Det var med stort vemod jeg dro tilbake til storbyen i går ettermiddag.

img_7758-1

Dyra.

Den største gleden ved stølsoppholdet har vært nærkontakten med dyra. I løpet av denne drøye uka har jeg blitt bedre kjent med hver enkelt. Jeg er ikke i tvil om at de gjenkjenner meg fra fjorårets stølsopphold.

Slik var arbeidsinstruksen jeg fikk av Inger og Peter:

img_8068.jpg

Uten kraftfor – ingen melk.

Albina var fortsatt lederkua i flokken – til tross for ut hun har fått en utfordrer i Litago. Når noen av kyrne er i øksen, tar hun gjerne rollen som «okse» og avviser bryskt alle utfordrere. Albina tar gjerne beslutningen om hvor turen i utmarka skal gå.

img_7699

Albina på tur

Litago og Fjellros er klare favoritter. Kanskje innslaget av trønderfe gjør utslaget. De var raske til å stille seg i kø for melking. Begge har godt jur og fine spener. Usedvanlige rasløse når det drøyde med påfyll av kraftfor.

img_8038

Fjellros klar for melking – og kraftfor

Mailin var en historie for seg selv. Stor og tung. Urokkelig når hun har lagt seg ned, enten om det er om morgenen eller ved retur til stølen på ettermiddagen. Små spener som krever konsentrasjon og håndlag. Omtrent umulig å få ut av sommerfjøset etter melking.

Saiva krevde mye tid og omtanke. Melker ujevnt på alle spener og må derfor ettermelkes manuelt. Stort og lavt jur som gjør at melkeorganet ligger mot fjøsgulvet.

Rødlin var ny av året. Sprek og rask. Hun syns melkinga er litt ubehagelig og slenger gjerne ut et lite, kjapt spark. Måtte derfor bruke bøyle. Hun ammer fortsatt kalven sin, og ett eller to av spenene er som regel tomme når melkinga starter.

img_8043

Rødlin og Mairos ammer kalvene sine før melking.

Mairos ammer også og skulle i ikke melkes. Men vil gjerne ha sin dose kraftfor. Liten og litt vár ku.

Kalvene og væren Balrog har holdt meg med selskap mens dyra har vært på utmarkstur. Vesle-Svarsi har fått melk 3 ganger daglig og kontakten med de største kalvene har blitt etablert ved hjelp av litt kraftfor.

img_8002

Balrog har vært kjapp til å melde fra når det har gått tomt for fersk, nyslått marikåpe.

img_8050

Påfyll av marikåpe.

Bloggpostene som ikke ble blogget. (Kanskje neste år?)

Før og under stølsoppholdet har jeg hatt flere ideer til bloggposter som ikke er blitt realisert.

Stølsbiblioteket.

I fjor var det litt mer ruskete vær og jeg fikk bedre tid til å lese og blogget derfor om lesningen på stølen.  I år har jeg kun fått lest Jane Austen, «Fornuft og følelser». Søstrene Dashwoods verden er vel omtrent så langt fra stølslivet som en kan komme. Etterlyste i fjor ku-litteratur, men det kom ikke mange gode tips. Leste i vinter «Tess av slekten D’Urberville» av Thomas Hardy. Der var Tess’ sitt opphold hos en britisk melkeprodusent scenen i store deler av boka. Men materialet for egen bloggpost ble for skrint.

Kortreist latte.

Siden budeia Ingeborg har jobbet noen måneder som barista i Hamburg, hadde jeg planer om å teste ut kortreist latte. Tiden til testing ble for knapp. Derfor ingen latte-blogg, men ettpar bilder.

img_7801

Med melk rett fra juret.

 

Fjell og fritid (Ja, Henrik W. Jeg liker allitterasjoner)

Turområdet ved stølen er ypperlig og været har innbudt til daglige fotturer. Bading har det også blitt tid til. Bilder, men ingen bloggpost.

img_7821

Skosnuten viser beliggenheten til stølen.

Kyr på tur.

Ca åtte timer hver dag, er kyrne på utmarka. Hvor går de? Hva gjør de? Ingeborg og jeg hadde kun ett møte med kyrne og de var da totalt uinteressert i kontakt. Mulig tema neste år.

img_7702

Kyrne har ingen interesse av kontakt når de er på utmarksbeitet.

Takk for følget!

Takk for veldig mange hyggelige kommentarer og tilrop fra alle følgere på Facebook. Det er opplagt at det er mange som har sterke minner og relasjoner til kyr, gårds- og stølsliv.

Under de lett sleivete bloggpostene mine ligger først og fremst stor respekt for alle bøndene som daglig tar ansvar for godt dyrevelferd, utnyttelse av utmarksressurser, ivaretakelse av kulturlandskap og bidrag til biologisk mangfold.

Årets flotte sommervær har en svært alvorlig bakside. Om det ikke kommer betydelige mengder nedbør, truer nedslakting av budskapen, også i Valdres. Dramatisk både for dyr og bønder. Og oss andre!

Litt om selve bloggen (for de som er interessert i Sosiale Medier – eller SoMe som vi sier i bransjen.)

Bloggen har i løpet av uka hatt 320 besøkende og 818 sidevisninger. De fleste fra Norge, men besøkende inkluderer både Chile (venner i Patagonia), USA (William + slekt i Nord Dakota), Uruguay (Cecilia Ribo i Valizas), Singapore (Christoffer Grønstad) og Japan (vår utvekslingselev Moemi). I tillegg   besøk fra alle europeiske ferieland.

stolen-blogg

Mest populære bloggpost har vært bloggposten  om ljåga. Forøvrig er det mulig besøket henger sammen med sendeskjemaet for fotball-VM.

 

 

Rosablogg fra stølen. Fashion spesial.

9 jul

Om en drar til fjells for å gjøre seg feit, sprade rundt halvfet eller skaffe seg fettsuging finnes det ingen unnskyldning for ikke å sørge for å ta seg godt ut. Selvbruning har i år vært helt unødvendig. Silikon ville neppe ha gjort inntrykk.

Selv firbeinte setter stor pris på estetikk i hverdagen og det må respekteres. Er det noe som gjør inntrykk på dyra er det skikkelige skjermluer (caps).

img_7990

Oslo Energi har gode skjermluer. God passform og funksjon

For egen del passer det veldig bra. Jeg har i løpet av mange år – og ved hjelp av betydelige donasjoner – etablert en omfattende samling. Øivind Branæs har sørger for at jeg har spesielt god dekning innenfor elektrobransjen (ABB, Elektroskandia, Oslo Energi m.fl).

img_7993

Polstret ABB-lue passer godt for Balrog

Landbrukssamvirket er også godt representert. Har minst 5 varianter av Felleskjøpets klassiker.

Det hører med til bildet at resten av familien setter noe mindre pris på denne lidenskapen. Dyrkingen av denne hobbyen må derfor skje i det skjulte. Til vanlig hygger jeg med samlingen min i kjelleren på Tåsen. Men ei på fjellet!

Valg av skjermlue (eller skjermhuv som de sier i Trøndelag)

For denne stølsturen valgte å ta med et lite knippe skjermluer av ulik form og fasong, de fleste i fargespennet grønt og gult. Dette er farger som er godt innarbeidet hos budskapen og som spiller godt med naturomgivelsene.

img_7999

Klassiker. I Andy Cap-snitt

Jeg har også valg å ta med en litt distigere modell for spesielle anledninger. Amerikansk type med svært stiv skjerm og polstret front. Ville teste hvordan truck-varianten ville slå an.

img_7997

Amerikansk truck-lue. Ikke brukbar på stølen.

Boina.

Favoritthodeplagget mitt er forøvrig boina, et hodeplagg jeg ervervet i den tiden jeg reiste rundt i Patagonia og gikk i gaucholære på Estancia Mercedes ved Natales.

Etter endt opplæring fikk jeg diplom for Gaucho Nivel Uno og ditto rettighet til å bære boina. Nå bruker jeg denne oftest når jeg nyter en mate.

11-5-natales-402

Mottar sertifikat gaucho nivel uno av Sebastian.

11-5-natales-386

Mate i Patagonia

img_7785

Mate på stølen

Hernan fra Estancia Mercedes er forøvrig en av følgerne av stølsbloggen min. Opplevelesmessig er det ikke så stor forskjell på stølen i Valdres og estancian i Patagonia, selv om dyreholdet der er noe røffere.

Stølen – time for time

8 jul

Jeg har nå vært på stølen en knapp uke og begynner etterhvert å fått en bra flyt på arbeidsoppgavene gjennom dagen. Våkner klokken seks og tar en kopp kaffe i morgensola utenfor stølen. Første oppgave sånn i halv-sjutida er å gi kalven Vesle-Svartsi (født i mars-april)  melk. Melka varmes på gassbluss i sommerfjøset. Vesle-Svartsi går sammen med kalvene Severin og Vesle-Savia egen kalveinnhegning om natta.

img_8002

Vesle-Svartsi får melk 3 ganger om dagen. Vesle-Saiva holder selskap.

Væren Balrog melder seg  på banen med sin dype bass.  Han vil gjerne ha litt marikåpe og en morgenprat.

img_7927

Fersk marikåpe er populært

Sånn rund sju starter forberedelsene til selve melkinga. Kyrne har i løpet av natta lagt seg til like ved sommerfjøset og skal ledes inn i «vent-på-melking-området». Ikke alle kyrne er like motiverte for å komme seg beina. Fjellros, Albina og Litago kjenner på kraftforsuget og er raskt oppe. Mailin og Saiva gjerne tar det litt mer piano. Etter litt forhandlinger er kanskje alle klare til melking i løpet av et kvarters tid.

img_8027

Mailin har det aldri travelt.

Siste forberedelser før melking er skylling av rørmelkanlegg og melkeorgan, klargjøring av kraftfor og jurvaskemiddel. Det tar gjerne 10-15 minutters tid.

img_7582

Skylling av rørmelkanlegget

 

Så er det klart for melking. Jeg tar inn en og en ku, gir kraftfor, vasker spener, melker, smør spener med gel og solkrem og dusjer spenetupper med desinfiserende middel. Litago melker litt mindre på venstre framspene og denne må plugges. Rødlin ammer kalven sin i løpet av natta og jeg må finne ut hvilke spener som må tømmes. Både Saiva og Mailin har hatt noen rift på spenene som må etterses. Saiva melker ujevnt på alle spener og må ettermelkes manuelt. Dette er selvfølgelig den hyggeligste delen av jobben. God tid til kuprat. Hver ku har sine klart forskjellige personligheter og lyner.

img_7748

Rødlin ammer kalven sin i løpet av natta.

Etter melking ledes alle kyrne til «ferdig-melket-området» unntatt Mairos. Hun ammer også kalven sin og skal ikke melkes. Men skal ha kraftfor. Hun er litt sky og vil nødig følge strømmen gjennom sommerfjøset som de andre kyrne. Altså – ut og servere kraftfor til Mairos. Når Mairos har fått sitt kilo kraftfor og alle er ferdigmelket, slipper jeg alle kyrne ut på beite. Umulig å fastslå hva som ligger bak deres rutevalg. Av og til tar de følge med nabokyrne, andre ganger velger de egen rute. Borte vekk er de.

img_8028

Klokka er 10 – kyrne har slått seg sammen med nabokyrne og skal ut på tur.

Da er vel klokka ca ni. Rørmelkanlegg og melkeorgan skal nå vaskes forskriftsmessig. Melkeområdet skal skrapes, kostes og strøs. Dette tar en liten time – og klokka har blitt ti.

Men fortsatt noen små oppgaver som gjenstår. Kalvene i kalveinnhegningen skal nå få være sammen med de to kalvene som ammer. Disse slippes ut på stølsområdet. Jeg sjekker samtidig om kalvene har nok tørrfor og friskt vann. Vanntrauet (et gammelt badekar) skal etterfylles. Og så jeg tar en morgenljåga for slå en sekk med marikåpe til Balrog.

Da er det tid for frokost!

Ca klokken ett skal Vesle-Svartsi ha ny runde med melk. Jeg tar samtidig nytt overblikk for å sjekke om alle dyra har det bra.

Dersom det ikke er henting av melk med ditto vasking er det rolig fram til ca halv fem. Kyrne har nå gjerne kommet tilbake fra sin fjelltur og lagt seg til utenfor stølen. Før jeg kan slippe dem inn i innhegningen, må jeg få splittet kalvene. Ammekalvene skal være igjen i samme område som kyrne, mens Lille-Svarsti, Severin og Lille-Saiva skal til kalveinnhegningen.

Ca fem starter kveldsmelkinga, men samme oppgaver som om morgenen. Hente inn kyrne, klargjøre anlegg, melke og vaske. Til slutt; ny melk til kalven Lille-Svartsi, slå mer markikåpe til Balgrog, sjekk vanntrau etc.

img_9302

Rund åtte – halv ni er dagen ferdig. Og bloggingen kan begynne. Før leggetid tar jeg en ny runde for å sjekke om alle dyra har det bra.

Villsauen. Ikke så veldig vill.

7 jul

De siste to dagene har villsauflokken slått seg til ved stølen. Det er mulig at søyene ønsker å stifte bekjentskap med væren Balrog. Til tross for at han er godt innesperret i egen innhegning, har de mulighet til kontakt gjennom nettinggjerdet.  Han er foreløpig ikke overdrevent interessert i søyene. Det vil nok endre seg senere utpå høsten, når han skal bli far til pinnekjøtt og fårikål.

Da jeg sto opp i sekstida i  morges, så jeg for meg behovet for en liten redningsaksjon. Et av lammene hadde forvillet seg inn i naboens innhegning og hadde mistet kontakten med flokken sin. Den smarte karen kom seg heldigvis ut på egen hånd.

Så til villskapen. Det er vanskelig å spore mye villskap i sauene som har kranset stølen. Dette skyldes trolig at Inger og Peter steller svært så godt med disse dyra også.  Bildene burde tale for seg selv.

img_7954

Hei, skal vi bli kjent?

 

a

img_7982

Selfie med villsau.

img_7974

Søyene vil svært gjerne bli kjent med Anna

img_7674

Balrog i  innhegningen sin med  ly i uthuset.

img_7947

Nyslått marikåpe roer gemyttet.

img_7988

Det er like greit at gjerdet skiller oss. Balrog er alltid klar for en springskalle.

 

Sau og skjønnlitteratur

I fjor hadde jeg en egen bloggpost om stølsbiblioteket. I denne etterlyste jeg bøker hvor kyr og melkeproduksjon er tema.  Det kom ikke veldig mange gode tips. Kanskje det står det bedre til med sauelitteraturen?  Hamsuns August satset på sau, men uten særlig suksess: «Et hav av sau ble sjøguttens grav».

I vinter leste jeg Sin egen herre av Halldór Killjan Laxness. En usedvanlig drivende og dramatisk bok der sauen gjennomgangstema. Hovedpersonen Bjartúr etablerer seg som selveiende bonde med saueflokk og sin gravide kone. Bjartúr blir blant annet «påtvunget» en ku av velmenende bydefolk for at barne (som egentlig ikke er Bjartúrs). Det går det riktig ille.

I følge Mimir Kristjansson (Frihet, likhet, Island) er dette den boka som best beskriver Islandsk arv og mentalitet – hvor sauen er en viktig ingrediens.