Kjøp av motorsag – hva skal en velge?

17 jul

Jeg må bare innse realitetene. Håndkraft rekker ikke til  og innleie av vedpleiere blir for dyrt. Jeg skal kjøpe meg motorsag! Jeg må innrømme at jeg lenge har vegret meg for denne beslutningen. Motorsag i feil hender er livsfarlig. Det er ikke bare raske båter som ikke bør selges uten krav om opplæring og sikkerhetsutstyr.

Motorsag

Jeg har derfor alliert meg med nabo Torstein Laupsa. Han skal bidra med veiledning og opplæring.

Men  – hvilken modell skal en velge? Jeg har definert følgende tildelingskritierier:

  • Effekt (jobben skal bli gjort!)
  • Driftsstabilitet (den skal starte hver gang)
  • Tilgang til service og vedlikehold (trolig helt påkrevet)
  • Ergonomi/brukervennlighet  (universell utforming inngår ikke denne gangen)
  • Pris (neppe utslagsgivende)

Leverandørene skiller mellom «proff «-og «semiproff» (les amatør)-bruk. Proffmaskinene er dobbelt så dyre, men er vistnok vesentlig mer driftsstabile og holdbare. Siden ambisjonene er å bli proff , samt at dette trolig et første og siste gang jeg går til innkjøp av motorsag er det nok trolig jeg faller ned på en proffmodell.

Foreløpig markedsundersøkelse tyder på at Jonsered  (svensk) eller Stihl  (tysk) er mest aktuelle. Endelig beslutning vil jeg ta i samråd med Torstein.

I gamle dager var det Jobu som ville ha vært førstevalget. Jobu var markedsledende i Norge på 60- og 70-tallet. Den første modellen Jobu (Senior) ble lansert 1952, og veide 17,5 kg! Sjekk for øvrig interessant Wikipediaartikkel om en liten flis av norsk industrihistorie.

Gran (og litt om kvae)

16 jul

Hovedvolumet av råvaren  i år er gran. Ikke mest attraktiv som ved, mye kvist vil gjøre den gjenstridig ved kløving og all håndtering fører til at en blir innsmurt av kvae.  De store kubbene har definitivt gitt en transportutfordring.

Noen av grankubbene som er vippet og dratt ut av skogen

Men gran er den vanligste tresorten i Norge, og er vel det vedråstoffet som totalt sett bidrar mest til energiregnskapet?

På jakt etter granfakta kom jeg over følgende nettsted med interessant skoginformasjon, for eksempel oversikt over hvilke treslag som er dominerende i nærområdet her i Asker.

Oversikt over dominerende treslag i nærområdet

Her er det mulig å sjekke din kommune eller ditt nærmiljø.

Mer om kvae:

Hvordan bli kvitt kvaen på hendene?

Alle som har hatt nærkontakt med kvae vet at såpeskrubbing ikke virker. Mors gamle råd var å bruke smør – fortrinnsvis Tine;-). Ta en smørklatt og gni hendene med denne. Etter noen få minutter er kvaen oppløst, og det er bare å vaske seg med ordinær såpe. Det er sikker noen kjemikere som kan gi god forklaring på vasketrikset.

Kvae som tyggegummi.

Et av trærne har utsondret store mengder kvae som har stivnet.  I barndommen brukte vi dette som  tyggegummi. En litt skarp smak og merkelig konsistens før den ble myk og smidig etter litt tolmodig tygging. Det er kanskje et marked for dette svært naturlige produktet?

Godt verktøy er halve jobben

15 jul

Tradisjonelt vedarbeid stiller minimale krav til teknologi. Verktøykassa har vært uforandret i de sist århundrer. Dette er de verktøyene jeg benytter:

Finkalibret

Lett vedøks. Til finkløyving.

Spesialøks bereget på kløyving. Velegnet for 30 cm kubber på med inntil 20 cm diameter

Grovt kaliber

Tung kløyveøks. Tar under gode forhold 60 cm kubber med 30 cm diameter.

Slegge. Benyttes sammen med blei (se under)

Til bruk på de mest gjenstridige kubbene

PS: Er det noen som har en god slipestein til salgs?

Veden skal transporteres

13 jul

En ikke uvesentlig del av vedarbeidet består i å frakte ved fra hogstfeltet. Vedarbeidet kan kort brytes ned i følgende hovedprosesser:

  • Felling
  • Kvisting
  • Transport
  • Kapping
  • Kløyving
  • Brotting

Jeg vil senere komme tilbake med mer detaljert tidsstudie av disse prosessene.

Selve transportmetoden vil dels være avhengig av terreng og dels av stokkenes størrelse.  Følgende bilder illustrerer ulike metoder, hver med sin effektivitet og anvendelse. Sammenlignende studier viser at trillebår er langt å foretrekke, selv om denne metoden – ved lengre transportetapper – krever flere håndteringer (opplasting, kjøring – avlasting).

Telemark

Borten

Afrika

Preferert metode

Hva er det med osp?

9 jul

Til tross for at osp (populus tremula*) utgjør ca 8% av lauvskogen i Norge er den lite påaktet. I spørrekonkurranser er dette spørsmålet kjent: Hvilken treart benyttes for å lage fyrstikker? Svar: osp.

Det meste av det som skal bli til ved i sommer er gran, lønn og hassel. Men en stor fin osp skal også kappes og kløyves. Eller kanskje ikke? I flg artikkel i  Wikipedia har dette treet har svært så mange interessante anvendelser. Osp egner seg for eksempel godt som innredning i badstuer og sauefjøs, blad og kvist kan benyttes til dyrefor og osp kan benyttes til å lage boller og traug. (Kanskje det er på tide å plukke opp gamle sløydferdigheter?)

Arborist Ben lovpriste også ospens egenskaper. Han foreslå følgende anvendelse:

  • Lag kubber på ca 1.20
  • Bruk motorsag, og skjær et kryss ned til midten av kubben
  • La så kubben tørke i 2 – helst 3 år

Tøm litt parafin ned i krysset, og fyr opp. Du har da en fakkel som vil brenne med lun fin flamme i mange timer. Absolutt et alternativ til ordinære fakler.

DSC_0151

Osp til fakkel. Klar til bruk om 2-3 år

*) det latinske artsnavnet tremula betyr skjelvende.

Ben og Douglas tar sagen

7 jul

De engelske trepleierne Ben og Douglas har i dag felt fire trær (tre gran og en osp) samt ryddet  et vindfall med tre grantrær og en bjørk. Dette er råvarene som skal gi arbeid i resten av juli.

Arborist Ben fra Irland.

Ben i steget

De første kvistene

Til toppen

Til videre bearbeiding

Rydding i vindfall

Kvist fra osp

Sommeren 2011 – VED!

6 jul

Sommerferien 2011 skal benyttes til omfattende vedarbeid. 10 trær av varierende størrelse skal felles, kappes, transporteres, klyves, pakkes og stables. Og kvist…

Vedlunden

Godt alternativ til Sats og Elexia. Personlig bidrag til klimamålene.