akkogved

Klimaendringene er noe jeg selvfølgelig tar alvorlig. I så måte er vel vedsaken et riktig bidrag. Men samtidig byr klimaendringene på nye muligheter. De siste har årene har vedproduksjonen i Kroken vært høyere enn forbruket. Jeg risikerer – bokstavlig talt – å brenne inne med store menger ved. Dette er forsåvidt også positivt: Tørr ved er god karbonfangst.

Klimaendringene gir også endringene i vegetasjon og vekstforhold. Hva er vel da mer naturlig enn å starte prøveproduksjon av vindruer? I løpet av få år bør det være mulig å være selvforsynt med både ved og egen vin!

Lokasjon for prøveproduksjon.

Vindruer anskaffet hos Hesleberg Garneri på Vollen

Klar for planting i mai – 2014

Jordfast

Vinrankene i slutten av juli

Her blir det avling!

Tradisjonelt vedarbeid stiller minimale krav til teknologi. Verktøykassa har vært uforandret i de sist århundrer. Dette er de verktøyene jeg benytter:

Finkalibret

Lett vedøks. Til finkløyving.

Spesialøks bereget på kløyving. Velegnet for 30 cm kubber på med inntil 20 cm diameter

Grovt kaliber

Tung kløyveøks. Tar under gode forhold 60 cm kubber med 30 cm diameter.

Slegge. Benyttes sammen med blei (se under)

Til bruk på de mest gjenstridige kubbene

PS: Er det noen som har en god slipestein til salgs?

En ikke uvesentlig del av vedarbeidet består i å frakte ved fra hogstfeltet. Vedarbeidet kan kort brytes ned i følgende hovedprosesser:

• Felling
• Kvisting
• Transport
• Kapping
• Kløyving
• Brotting

Jeg vil senere komme tilbake med mer detaljert tidsstudie av disse prosessene.

Selve transportmetoden vil dels være avhengig av terreng og dels av stokkenes størrelse.  Følgende bilder illustrerer ulike metoder, hver med sin effektivitet og anvendelse. Sammenlignende studier viser at trillebår er langt å foretrekke, selv om denne metoden – ved lengre transportetapper – krever flere håndteringer (opplasting, kjøring – avlasting).

Telemark

Borten

Afrika

Preferert metode

Til tross for at osp (populus tremula*) utgjør ca 8% av lauvskogen i Norge er den lite påaktet. I spørrekonkurranser er dette spørsmålet kjent: Hvilken treart benyttes for å lage fyrstikker? Svar: osp.

Det meste av det som skal bli til ved i sommer er gran, lønn og hassel. Men en stor fin osp skal også kappes og kløyves. Eller kanskje ikke? I flg artikkel i  Wikipedia har dette treet har svært så mange interessante anvendelser. Osp egner seg for eksempel godt som innredning i badstuer og sauefjøs, blad og kvist kan benyttes til dyrefor og osp kan benyttes til å lage boller og traug. (Kanskje det er på tide å plukke opp gamle sløydferdigheter?)

Arborist Ben lovpriste også ospens egenskaper. Han foreslå følgende anvendelse:

• Lag kubber på ca 1.20
• Bruk motorsag, og skjær et kryss ned til midten av kubben
• La så kubben tørke i 2 – helst 3 år

Tøm litt parafin ned i krysset, og fyr opp. Du har da en fakkel som vil brenne med lun fin flamme i mange timer. Absolutt et alternativ til ordinære fakler.

Osp til fakkel. Klar til bruk om 2-3 år

*) det latinske artsnavnet tremula betyr skjelvende.

De engelske trepleierne Ben og Douglas har i dag felt fire trær (tre gran og en osp) samt ryddet  et vindfall med tre grantrær og en bjørk. Dette er råvarene som skal gi arbeid i resten av juli.

Arborist Ben fra Irland.

De første kvistene

Til toppen

Til videre bearbeiding

Rydding i vindfall

Kvist fra osp

Sommerferien 2011 skal benyttes til omfattende vedarbeid. 10 trær av varierende størrelse skal felles, kappes, transporteres, klyves, pakkes og stables. Og kvist…

Vedlunden

Godt alternativ til Sats og Elexia. Personlig bidrag til klimamålene.