akkogved

Noen utvalgte bilder fra rundtur i Sør-Amerika, oktober 2014 – januar 2015.

Hyggelig vertinne på Muzike Hostel, Cordoba, Argentina

Møte med Che, Cordoba, Argentina

Kvinnefestival i Salta, Argentina

Spansk koloniarkitektur i Salta, Argentina

Potetåker på grensen til Bolivia

Utsikt mot Cerro Rico i Potosi, Bolivia

Fra kirketårnet i Potosi, Bolivia

Gruvearbeider i Potosi, Bolivia

Det beste hostelet i Potosi

Buss-stopp i Bolivia

Copacabana, Titicaca, Bolivia

Inkaenes offerstein på Isla del Sol, Titicaca Bolivia

Den beste fiskerestauranten i Copacabana, Bolivia

Tiwanaku, Bolivia

La Paz, Bolivia

Guide ved Valle de la Luna, La Paz, Bolivia

På grensen mellom Chile og Bolivia

Havna, Arica, Chile

Valparaiso, Chile

Vina del Mar, Chile

Steinhugger, Påskeøya, Chile

På sykkeltur, Påskeøya, Chile

Moai’er – Påskeøya, Chile

Dyreliv på Påskeøya, Chile

Krateret til Rano Kau, Påskeøya, Chile

Personalet på Hanga Roa barnehage, Påskeøya, Chile

Skogbrann ved Validiva, Chile

Los Lagos, Chile

Ved foten av Andesfjellene, Los Lagos, Chile

Ved fonten av Villarica, Chile

Sjøløver ved Rio Calle Calle, Valdivia, Chile

Fottur på Chiloe, Chile

Med Elda på fottur, Chiloe, Chile

Castro, Chiloe, Chile

Puerto Natales, Chile

Estancia Mercedes, Chile

Cabalgata, Estancia Mercedes, Chile

Fjellklatring og mate, Puerto Natales, Chile

Hjem fra fjellet, Puerto Natales, Chile

En enkel kjøttmiddag for åtte personer, Punta Arenas, Chile

Pingviner på Isla Magdalena, Magellanstredet, Chile

Tierra del Fuego, Chile

Fisketur, Tierra del Fuego, Chile

Ushuaia, Argentina

Sjøløver, Canal Beagle, Argentina

Valizas, Uruguay

Cabo Polonio, Uruguray

Kveld i Palermo, Buenos Aires

Milonga i San Telmo, Buenos Aires

Leilighet i Palermo, Buenos Aires.

Romjulsdagene tilbragt i Valizas, en liten by på kysten, 4 timer nordøst for Montevideo. Ingen hoteller, men en gruppe skakke hus og hytter ned mot sju km sandstrand. Byen har definitivt hippiepreg. Bob Marley lyder fra kafeene og gjestene sklir opp og ned gatene med matekoppen i handa og termos under armen.

Grensepost
Mellom Valizas og Cabo Polonio kom jeg over skilt som markerer grensen mellom imperiene i Sør-Amerika i 1750. Den første grensen mellom Spania og Portugal ble fastsatt på 1500-tallet med bistand av pave Aleksander den VI. Denne tok utgangspunkt i 46. lengdegrad. Med denne grensen ville Brasil vært en «liten» skalk. Portugiserne ønsket selvfølgelig Brasils innland, og avtalen fra 1750 ivaretok dette.

Uruguay er kjent for å være mer liberalt enn de øvrige landene i Sør-Amerika. Det at utvalget av sigarettpapir i Valizas er større en utvalget av tobakk reflekterer nok dette. Og når noen hadde foreslått etablering av stjerneobservatorium i byen, mente vår vertinne Cecilia at tilgangen til sanseforsterkende røykevarer var viktigere enn lysforholdene.

Straks går turen til nyttårsfeiring i Montevideo. Skulle gjerne ha hatt noen flere rideturer, vandringer i sanddynene, friske bad i Atlanterhavet og gode middager på de små restaurantene her! Men hit kommer jeg tilbake!

Forleden spiste vi lunch på fotballpuben El Obrero (arbeideren) i bydelen La Boca. Jeg må vel regnes som middels fotballinteressert, men har nå fått med meg at det er to lag som gjelder i Argentina ; Boca Juniors og River Plate. Møte med La Boca og El Obrero ble meget hyggelig – til tross for bydelens dårlig rykte, her ble vi tilrådet taxitransport til og fra. Interiøret i El Obrero var unektelig fotballaktig, bilder, trøyer og supporterskjerf. Det var absolutt en finesse at både Vålerenga og Moss («Mossing til jeg dør» – intet mindre) hadda fått gode plasseringer – se bildet. Lyn har kanskje sitt skjerf hos River Plate?

På El Obrero fikk vi forøvrig servert den morsomme historien om draktfargene til Boca Juniors. Fra 1905 til 1907 brukte laget litt forskjellige farger. Men så en dag i 1907 bestemte de at fargene skulle plukkes fra flagget fra første båt inn til havna. Og denne var svensk. Og blått og gult ble draktfargene.

Jesusbarnet vs fotball (0 – 10)
Har tidligere skrevet at julefeiringen er avdempet. Senest i ettermiddag (juleaften) skiftet de dekk her i Palermo. I alle butikker og kiosker har Messi og fotballtrøyer vesentlig mer framtredende plass en Jesusbarnet. I kveld har jeg zappet meg gjennom de 50 tv-kanalene vi har tilgang til. De fleste kjører amerikanske filmer og serier, en har julekveldskonsert med pop og tango og 5 kjører fotballkamper pluss høydepunkter fra VM. Ren utklassing.

Men i morgen skal vi prøve å få mere balanse i regnskapet. Buenos Aires har nemlig verdens eneste bibelske fornøyelsespark; Holy Land! Høydepunktet i parken er Jesu himmelfart. Hver time stiger han til himmelen.  Og det er sikkert annet bibelsk materiale som har inspirert parkdesignerne også. Får se om det blir verdt en egen bloggpost.

Kjære venner,
En uke i Buenos Aires har varmet godt etter de siste ukene i Patagonia og Ushuaia. Her er det usedvanlig lite som minner om norsk jul. Julehandelen er usedvanlig avslappet, og til tross for at paven for tiden er Argentinsk, er det svært få julekrybber å se. Tangooppvisningen på Plaza Dorrego er forøvrig et greit alternativ til nissefar.

Jeg forøvrig gjort de første skikkelige tangotråkk under kyndig veiledning av Elina. Men det klabber definitivt mer enn forventet! Det hersker stor tvil om jeg vil bli klar til julemilongaen. Men kanskje til neste års julebord?

Siste etappe av turen skal altså fordeles mellom høye biffer i Buenos Aires og enda høyere kjøttstykker i Montevideo. Og med disse kjøttbitene er det heller ikke så nøye med tilbehøret. Byene har derimot mye annet å tilby. Museer, konserter, en rekke spor av Evita og ikke minst flotte bokbutikker.

Kjære venner og turfølgere.
Mange takk for hyggelige møter i året som har gått! Fra midten av januar vil jeg være klar for å formidle alle røverhistoriene som ikke egner seg i bloggformatet!

God jul og godt nyttår!

Olav Arne

Om bildet: Markedet på San Telmo har mange julegavegodbiter

Fem dager i Ushuaia. Verdens sydligste by, ved Canal Beagel – oppkalt etter båten som Darwin seilte med til Galapagos. Byen er omgitt av høye, snødekte fjell. 90 prosent av alle turister til Antarktis  har byen som utgangspunkt. Gunstige skatteregler har stimulert industriutvikling. Virkelig en Klondykeby i vill natur og med ugjestfritt klima.

Malvinas og Falklandskrigen
Argentinerne er meget tydelig på at Ushuai er hovedstad for en region som inkluderer Malvinas/Falklandsøyene. Sentralt ved havna er stort minnesmerke med evig ild og en granittstein med navnene på alle de 649 døde argentinske soldatene. Stedet er omgitt av bilder fra krigen. Størst inntrykk gir bildet av krysseren Belgrano, senket av britisk atomubåt i farvann utenfor krigssonen. 323 døde. Senkingen regnes av mange som britisk krigsforbrytelse. Det hører med til historien at Margaret Thatcher fikk etterretningshjelp fra Pinochet, noe som senere førte til hennes støtte til diktatoren. Ikke alt britisk er like ærefullt. Britiske turister er forøvrig ganske fraværende i Ushuaia.

Mer Belgrano
De fleste argentinske byer har – som krysseren – skulpturer og gater og plasser oppkalt etter Belgrano. Manuel Belgrano (1770-1820) var sentral i Argentinas frigjøringskrig fra Spania, inkludert kamp mot britisk invasjon av Buenos Aires i 1797. Belgrano representerte  «criollo’ene», Criollo var underkaste i Spanjolenes administrasjon av Latinamerika.  De var spanskættede, men født i koloniene og kunne ha inntil 1/8 indiansk innblanding. Men dermed med mindre rettigheter en peninsulares, dvs koloniherrer født i Spania.

Misa criolla
Hva er mer natulig å trekke sammen disse førjulstrådene fra Wikipedia med en liten musikkanbefaling? En av mine julefavoritter er Misa criolla av Argentineren Ariel Ramirez. Hør: http://youtu.be/6dlXnR6SPI0

Tilbake til Ushuaia
Et høydepunkt i Ushuaia var møtet med Pablo. Han ga meg skyss da jeg på utflukt ble overrasket av regn og vind. Stor var overraskelsen da han svarte meg på norsk når jeg fortalte at jeg var fra noruega. Spesielt siden jeg var første nordmann han hadde møtt!
Hans interesse for black metal hadde ført til interesse for norsk.  Språk lærte han av å se norske filmer og med støtte av en liten ordbok. To kvelder brukte vi på kulturutveksling.