akkogved

En kan knapt reise omkring i den norske fjellheimen uten å få tilbud om yoga. Yogamatte er snart standard på turistforeningens pakkeliste.  Her på Flyin ligger ligger Nøsen Yoga Retreat Senter, et gammelt hotell som nå fylles av yoginis som praktiserer sin mindfullnes og vinyasa. Hellige kyr er trolig det eneste referansen de har til stølslivet.

Jeg slår heller et slag for den klassiske ljågan. Kropp og sinn kommer i balanse, kultur møter natur. Dette er fysisk aktivitet med urgamle tradisjoner. Og ikke minst: Det bidrar til værens velvære.  Balrog vil gjerne ha nyslått gress både morgen og kveld.  Her praktiseres altså både morgenljåga og kveldsljåga.

Kveldsljåga med utsikt mot Skogshorn

Marikåpen faller

Lav ljåga. Krevende øvelse!

Hei ljågaeksperter: Hva er galt med dette bildet?

Hjem med godsaker til villsauværen.

Ljåen må gjøres klar for morgenljåga.

Endelig tilbake på stølen. Nok en gang lar Inger og Peter meg få ta ansvaret for dyra her på Kinnholt i Vestre Slidre. De siste ukene har jeg memorert drill på både melkemaskin, dyrevelferd og mathygiene. Fjorårets notater og dokumentasjon har vært til uvurderlig hjelp. Nå er er jeg altså i full gang med melkeproduksjonen.

Hyggelig gjensyn med Litago, Mailin, Albina, Saiva, Fjellros. Kvigene Rødlin og Maiken er nye av året.

Rekapitulering av melkeanlegges funksjon og virkemåte.

Utsjekk på kustell. Inger gir nyttige tips.

Casting

Sesong 2 byr på nye, interessante deltakere. Antall melkekyr er seks (mot fjorårets fem). I tillegg har jeg fått ansvar for fire kalver og en villsauvær. Disse krever tid og oppmerksomhet.

Fire kalver løper rundt på vollen. To av dem ammer sine respektive mødre (Rødlin og Maiken).

Tøffeste karen på stølen. Villsauværen «Balrog» (som vi har valgt å kalle han).

Budeie

Nytt av året er egen budeie. Ingeborg har kommet direkte fra Tyskland for å hjelpe far.

Kutekke fra dag én.

Mitt stølsansvar avgrenser seg til melkekyrne. Men Inger og Peter har også en flokk med skotske høylandsfe.

Disse hardføre dyra går fritt omkring i Flyintraktene fram til først snøen. I går assisterte jeg da vi skulle introdusere storoksen for etpar kyr øksen (øksen=parringsklar ku).

Høylandsdyra er livlig, kjappe og selskapssjuke. Noen bilder:

(Dette er et blogginnlegg etter ønske fra Morten Haug Frøyen)

Dagene på stølen hadde nok artet seg litt annerledes uten melkemaskinen. Denne viktige oppfinnelsen baserer seg på pneumatikk (bruk av trykk og vakum). Maskinen ble oppfunnet av svensken Gustav de Laval rundt første verdenskrig. Firmaet DeLaval er en av verdens største produsenter.

Så litt fagprat.

Kjernen i anlegget er en vakumpumpe som gjennom et sinnerikt rørsystem og ventiler suger melka fra spenene til tanken.

«Organet» som det nå heter er festet til juret. To slanger for hhv utsuging av melk (hvit) og pulsering/stimulering av spenene (sort).

Sugometer viser at jeg har tilfredsstillende vakum. Melken suges gjennom glassrøret.

Fra glassrøret samles melken i en kolbe, filtreres og suges over i tanken.

Viktig oppfinnelse?

Av og til lages det rangeringer over viktige oppfinnelser. Melkemaskinen faller ofte ut fra slike lister. Trolig ville nok mange ha rangert melkemaskinen over for eksempel smarttelefonen.

Melkemaskinen hadde enorm innvirkning på utviklingen av Norge i begynnelsen av det tyvende århundre. Hvordan ville matvanene våre vært uten melkemaskinen? Hvor mange «håndmelkere» ville ha krevdes?  100.000 budeier?

På norgeshistorie.no er det flere artikler om temaet. Inge Krokanns bok «Det store hamskiftet» drøfter ikke selve melkemaskinen, men konsekvenser av ny teknologi i landbruket. (Åpen spørsmål til lesere: Når ble melkemaskinen vanlig i Norge?)

Tilbake til melkemaskinen.  Det er samme teknologi som benyttes i dag som for hundre år siden, men med løpende forbedringer, for eksempel fra spann til rør. Og den automatiske «avtakeren» jeg bruker her er nyttig. Den registrerer når kua er ferdigmelket og drar av organet. Enkelt for melkeren og bra for kua. Robotene bruker også samme melkemaskinteknologi men atomatiserer vask av jur og påsetting.

(Melkemaskine er mao omtrent som fm-båndet. Løpende utvikling av velkjent og velprøvd teknologi).

En svært viktig motivasjon for denne stølsuka er å tilbringe tid med mitt favorittdyr, kua. Med åtte dyr i flokken har jeg nå fått et individuelt forhold til alle. Det virker som kontakten etterhvert er gjensidig.

En kjapp presentasjon:

Albina

Trønderfe. Alltid først inn til melking. Klare lederegenskaper

Litago

Også trønderfe med noen Jerseygener. Virker å være nummer to i hierakiet. Legg merke til sort mule og ører. Lettmelket og svært glad i kraftfor.

Fjellrosa

Mye trønder i denne kviga. Datter av Litago. Også glad i litt kraftfor. Prøver alltid å snike i køen.

Saiva

Vestlandsk fjordfe. Usedvanlig sedat. Sist inn til melking. Må lokkes og lirkes.

Grålin

Også vestlandsk fjordfe. Avsinet, men setter pris på en boks kraftfor.

Brunros

Også trønder med litt Jersey. Småfrekk. Pøvde i dag å få dobbel dose kraftfor ved å lirke seg gjennom leet.

Malin

Vestlandsk fjordfe.  Alltid nummer tre til melking. Småsparker litt når jeg fomler litt med melkemaskinen.

Joselin

Vestlandsk fjordfe. Melker på tre spener og må ettermelkes for hånd.  Litt kresen på maten.

Litt om kuraser.

De fleste av mine blogglesere har vel et ureflektert forhold til norske kuraser. Men så har det slik at vi har flere kuraser i Norge; sidet trønderfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, østlandsk rødkolle og dølafe. (Er det flere, Torgeir? )

Alle disse er blitt tilpasset lokal natur, klima og kultur og representerer verdifullt genetisk materiale. Rasene produserer også kjøtt og melk med ulike kvaliteter og egenskaper. Mitt vertskap, Inger og Peter, er noen av de få entusiastene som foredler disse rasene. Dessverre er mange rasene truet.

En bitteliten joker her i fjellødet er om kyrne returnerer fra sine gressganger. Ved et lite streif midt på dagen var de ikke å se. Men joda – i femtiden var de på plass. De hadde slått seg sammen med naboens NRF.

NRF og trønderfe i skjønn forening

Kusamling. Sommerfjøset i bakgrunnen

Etter melking  villsauene opp.

Livlig villsau

Det var en riktig så munter gjeng med bandittfakter og stor selvtillit. Alle le og grinder er grundig stengt. Og vill? Nei. Men ganske viltre.