akkogved

Dårlig grunnarbeid kan gi katastrofale følger. Også for en vedhogger er det viktig å gjennomføre forprosjekt for å avdekke viktige rammebetingelser. Bildet gir vel også en god illustrasjon på at det hadde vært på sin plass  med en risikoanalyse.

Underlaget har vært for dårlig og bunnstokkene underdimensjonerte. Og det er høyst tvilsomt om de korrigerende tiltakene vil være tilstrekkelige til å berge brotten gjennom en lang sommer.

Hva er riktig løsningsstrategi?

• Bør jeg gjennomføre en fullstendig redesign (dvs rebrott?)
• Forkaste brottløsning og konvertere til sekk?
• Eller – fortsette med høy risiko med løpende overvåking og enkle, korrigerende tiltak?

Brotten er heldigvis ikke lett synlig for veifarende og besøkende. Eventuelt tap av omdømme vurderes derfor som begrenset.

Noen har kanskje et anstrengt forhold til tilsynsmyndigheter. De har gjerne en tendens til å dukke opp når det passer som dårligst og viser ikke alltid like stor forståelse for virksomhetens rammebetingelser. Forleden fikk jeg gleden av å få besøk av Statens vedtilsyn.

Statens vedtilsyn har foreløpig ikke latt seg underlegge noen departement, men har nok en flis både i Landbruks- og matdepartementet, Miljødepartementet, Olje- og energidepartementet og ikke minst Næringsdepartementet.

Tilsyn

Her følger vedtilsynets rapport:

Tilsynsrapport fra Vedtilsynet.
Revisjonsleder: Anna Stavdal
Tilsynsobjekt: Vedfellingsvirksomhet på eiendommen Kroken, Hvalstad i Asker.
Ansvarlig og daglig leder: Olav Arne Forbord
Tilsynstema: Klassifisering og oppbevaring av ved.
Foreliggende dokumentasjon: kun muntlig kilde.

Klassifisering : etter treslag og lengde.
1.Barved ( gran/furu)
2.Løvved (hassel, lønn, osp, or)
3. Bjørk håndteres særskilt.

Oppbevaring:
Stabling prioriteres. Underlaget skal være tørt.
Kun utelagring
Pakker i sekk ute, ligger og tørker ute.
Mål: benytte sol og vind så langt det lar seg gjøre.

Endeprodukt:
Kaminved – 30 cm
Kippved – 60 cm

Resultat av inspeksjon:
Generelt inntrykk:

Virksomheten preges av orden og sterk faglig ledelse.

Ved stikkprøver av utendørs lagring finner man ingen avvik fra god praksis når det gjelder klassifisering/primærlagring: Man finner jevne lengder, forsvarlig stabling.
Ved inspeksjon av lagring i vedskjul får man også et godt førsteinntrykk, men man registrerer avvik fra gjeldende retningslinjer og virksomhetens egen internkontrollforskrift når det gjelder lagring av ved i skjul, stort rom, innerst. Her er kubbene av ujevn lengde, – de er ikke stablet , tresort er usikker. Veden her er til dels svært støvet, noe som vil gjøre den mindre brukbar i både kamin og jernovn i stue. ( støv og skitt)

Konklusjon: Vedtilsynet skal vurdere om de små avvik som foreligger kvalifiserer til reaksjon mot virksomheten.

Virksomheten drives generelt i tråd med god praksis og gjeldende retningslinjer. De registrerte avvik er små, men bør rettes slik at lagring i fremtiden skjer i samsvar med god praksis. Vedtilsynet ber virksomhetsleder utbedre det som er bemerket, eventuelt søke relevant veiledning om man ikke finner løsninger ved egen hjelp.

Vedtilsynet planlegger uanmeldt tilsyn i løpet av første kvartal 2012. Temaet for dette tilsynet er ikke klarlagt enda, men tilsynet vil naturligvis konsentrere seg om det som her er bemerket, – uavhengig av tilsynstema ved det neste tilsynet.

Til tross for at vedsaken har fått stor oppmerksomhet i media det siste året, kan det neppe vurderes som et generelt optimalt vedår. Mye nedbør og dårlige tørkeforhold hele sommeren.

For egen del har det heldigvis vært en rekke høydepunkter som nyryddet vedskjul (takket være sprengkulden forrige vinter) og  anskaffelse av motorsag (Stihl) ink. verneutstyr. Har i tillegg fått gjennomført etterlengtet rydding i gammelt vindfall.

Lønnebuskas til romjulsfelling

Romjula har forløpt rolig. Lite snø i kombinasjon med noen minusgrader gjorde at jeg  fikk storkost meg med noen skikkelige buskas i ytterkanten av vedtomta. En tildeles vrien oppgave med utfordringer knyttet til fellingsvinkel. Her måtte det justeres for både fylkesvei, gjerde mot naboen, sammenfiltrede trekroner og ikke minst telefonledninger.

Desto hyggeligere å kunne vurdere sluttresultatet med litt nyttårssnø i dag, 1. nyttårsdag. (se under)

Noen juletimers produksjon

Romjulsstubber

For oss vedentusiastene var det vel ellers lite å hente fra nyttårstalene. Jeg noterer meg likevel følgende fra Statsministerens tale:

«Gjennom hardt arbeid,  ved og  legge stein på stein, går verden fremover !» og «For klimaarbeidet var fjoråret en skuffelse. Det ble gjort fremskritt, men heller ikke møtet i Durban ga et gjennombrudd. Men vi kan ikke gi opp»

Nei – vi som jobber for å øke bruken av fornybar energi skal ikke gi opp!

Godt nyttår!

God balanse. Rikelig med kraft

Etter grundig evaluering – og ikke minst etter råd fra Torstein og Tore –  falt valget på Stihl MS261, en meget allsidig, høyeffektiv 2,8 kW bensinsag. Noen av nyhetene er en miljøvennlig og drivstoff-effektiv motor, et svært effektivt antivibrasjonssystem for lange arbeidsdager og et utrolig filtreringssystem som gir opptil 5 ganger lengre rengjøringsintervaller. Ideell sag for bl.a. tynning, felling, kvisting og avvirking.

Ditto sikkerhetsutstyr ble også anskaffet. Bukse og vernesko i matchende farger. Foreløpig har jeg kun foretatt lett testkapping, men ser fram til neste helg, hvor saga virkelig skal få prøvd seg på veldimensjonert tømmer.

Ignacio på tømmerhogst

Jeg fikk på sensommeren besøk av Ignacio Mosqueira på hogstfeltet. Ignacio tilbringer vanligvis  sine hverdager som astrofysiker i San Francisco. Her kommer hans betraktinger om vedhogst og fysikk:

Not so long ago Olav, a Norse lumberjack, asked a humble visiting astronomer to use his scientific learning to shed some light on the art of woodcutting. Not wanting to disappoint Olav, who had been so kind to him during his all-too-brief stay in Norway, the astronomer set out to abstract as much knowledge as he could from the theory and practice of woodcutting. First, the astronomer decided to experiment on logs of local extraction, and promptly discovered that his skills with an axe left much to be desired. This failure did not faze the astronomer, but simply led him to attack the problem from a different angle.

The astronomer then set about cutting down the tree of knowledge, hoping to gain nuggets of wisdom from first principles . He was soon encouraged to discover that no less a luminary than Sir Isaac Newton had provided clear guidance as to the penetration depth of a fast moving projectile which happens to encounter an unfortunate target in its path. «For the projectile to come to rest», said Newton, «its momentum must be imparted to the target.» This the astronomer could understand having repeatedly lost control of the hefty axe which only the wood managed to stop. «If that’s the case then the problem is solved!», proclaimed the naive astronomer.

«After all, the momentum of the axe is given by its mass times its speed. Therefore, adjusting for the greater density of iron compared to wood should readily give us an answer for the depth of the cut». But not so fast, he soon realized: «Whatever happened to the energy of the axe? Is it not the Tao of the Cosmos that energy shall not be created nor destroyed but only transformed? And what of the strength of the target? Surely chopping down a tree is never the same as tearing down a rock.» And so the astronomer was forced to dig deeper at the roots of the issue, and soon learned that even when the strength of the target can be ignored, such as in cases when the speed of projectile is faster than the speed of sound, the energy of the impact has a vigorous role to exercise. Besides, the axe could not have been moving faster than the speed of sound or else Olav would never have managed to come out unscathed upon hearing the admonition to –«watch out!» — coming from a misguided, axe-wielding astronomer. Undeterred, the astronomer then dove wholeheartedly onto the subject matter by thinking himself a projectile and dropping in on water, sand, mud, rock and so on, and in each case measuring the depth of the penetration. From this he concluded that the results do indeed depend on the nature of the material in question.«Life was easier when I wasignorant,» mused the enlightened astronomer. «I suppose it is time to go back to chopping wood with all its inextricable fibers and flaws,» he conceded wistfully. But then, Olav already knew all that

Resultatene fra årets kommunevalg har vært oppløftende for vedens venner. De partiene med de mest troverdige mål og tiltak (ref. innlegg og analyse 4. september) samlet mange velgere i sine favn, mens vedsinkene SV og Frp ble kraftig kvistet.

De siste ukene har vi fra NRK og andre fått en god oversikt over hva de ulike partiene står for i hovedsaker som skole, helse, samferdsel og miljøvern. Men vedsaken har vært totalt ignorert!

Alle partiene fyrer godt nå i valgkampen, men hvem er mest troverdige i vedpolitikken?

Jeg tok meg derfor noen minutter fri fra øks og vedstabel og tok turen ned til Asker sentrum lørdag formiddag. Over Trekanten vaiet flagg fra boder og stands. Jeg ble særdeles godt mottatt. Ved noen stands var de overlykkelig for å kunne spandere noen karameller på en interessert tilhører i duskregnet.

Noen gode veddiskusjoner ble det ikke, men jeg sikret meg alle de lokale partiprogrammene. Disse har jeg nå saumfart på jakt etter lokalpolitikk som vet å verdsette veden (dvs sette veden i fokus!).

Generelt har det vært vanskelig å finne saker relatert til ved og fyring programmene. Ved og skogsdrift er faktisk ikke eksplisitt nevnt i noen. Men med litt finlesing finnes det anslag under henholdsvis bolig, næring og miljø. Men ikke under kommunale tjenester. Man kunne jo forvente å finne tiltak for forbedring og videreutvikling av feiertjenesten (er den privatisert i Asker, mon tro?).

Vel – til partiene.

Rødt er syltynn på ved. Den eneste referansen som til nød kan gå, er formulering om eierskap til produksjonsmidlene. Dette lyder kjent for en hagehogger. Kommunismen i Norge har jo alltid vært tett koblet mot skogsdrift. Tydelig at de unge Røde i Asker har glemt sine røtter.

Karakter: Her er det mye kvist

Venstre har et program spekket med vedmomenter, for eksempel et klimavennlig Askersamfunn, omstilling til fornybare energikilder, bedre vern av opprinnelig vegetasjon, etablering av fjernvarme basert på fornybar energi, utfasing av oljefyringskjeler (inn med ved?) og boligfelt skal planlegges med bruk av alternativ, fornybar energi.

Og ikke nok med det: Venstres 2. kandidat i Asker, Erling Bergsaker er skogsjef!

Karakter: Hel ved!

Miljøpartiet SV svikter vedsaken i Asker. En skulle tro at ved og skogsarbeid skulle ligge tett til SVs miljøhjerte. Det eneste momentet – og for så vidt i tråd med SVs politikk: Støtteordning for innbyggere som energiøkonomiserer (overraskelse??)

Karakter: Furu med kvist

Høyre er ganske så nøktern, men vil gjerne gi høy prioritet til ENØK-programmet og bidra til rådgivning om ENØK-tiltak i egne boliger. Høyre er for øvrig svært så dynamisk i sin boligpolitikk, så Asker kan nok vente seg tilsig av mer teak de neste årene.

Karakter: Det må bli ek

Arbeiderpartiet hadde et usedvanlig omfattende program. Det er trolig ingen som skal gjøre så mye med Asker de neste årene som nettopp Arbeiderpartiet. Og absolutt mange gode saker til gavn for veden, for eksempel skal de skjerpe Askers klimamål (men hvordan?), kommunal virksomhet skal bli klimanøytral, det skal etableres alternativ til elektrisk oppvarming i alle nybygg og tilbudet om miljørådgivning skal fortsette. Og ikke minst (og unikt for AP): Satsing på grønt næringsliv, en variert landbruks- og matproduksjon , gjerne kortreist. Og kortreist gjelder kanskje også energi , dvs ved?

Karakter: Frisk bjørk

FrP– eplet har ikke falt alt for langt fra (ved-)stammen. Frp vil at Asker skal være en grønn bygd og man skal tenke globalt og handle lokalt i miljøpolitikken. Lokale miljøtiltak å være mest mulig kostnadseffektive. Ellers lite ved mellom sykehjem og motorveier i FrPs program. Og med ambisiøs boligpolitikk kan nok en del gamle frukttrær ende i peisen.

Karakter: Mye kvist

Senterpartiet hadde gått tomt for programmet sitt i sin bod. Det må vel være oppløftende for partiet, men gi meg lite grunnlag for vurdering. Men – førstekandidat Sigmund Andersson er utdannet agronom og naturforvalter. Det bør være godt utgangspunkt.

Karakter: Ikke vurdert

Asker KRF ser det store perspektivet ved å legge vekt på en rettferdig og bærekraftig forvaltning av verdens ressurser. Det er ved i globalt perspektiv! Folkehelsetenkning må være naturlig element i all kommunal planlegging. (Dette er definitivt et nytt poeng som berører selve vedaktiviteten). KrF vil bevare Asker som en landlig kommune ved å tilrettelegge for en aktiv og allsidig landbruksdrift og tilrettelegge for fornybare energikilder ved alle nye boligprosjekter. I tillegg bidra til økonomiserende energitiltak i alle offentlige bygg. Dette er bra, Krf!

Karakter: Hel ved

Oppsummering:

Brenner du for ved i Asker er nok Venstre, KrF og Arbeiderpartiet de beste alternativene. Godt valg!

«Kan du ikke felle dette treet?» » Tjaa- men…..»  Men hva?? Problemstillingen bør være velkjent. Felling av trær går fort og effektivt, men bestillere har en tendens til å undervurdere den totale arbeidsmengden som er knyttet til vedhåndtering. Det skal ryddes, kappes og køyves. Jeg har derfor foretatt en tidsstudie for å kartlegge tidsforbruk på de enkelte aktivitetene.

Om studien:

• Volum (datagrunnlag): 3 trær (2 lønn og 1 hassel) felt av profesjonelle trefellere
• Avstand fra fellingsområde til kvistoppsamlingsplass: ca 70 meter
• Avstand til fellingsområde til arbeidsområde for kapping og kløyving: 30 meter
• Verktøy for kapping: Kapp 40 elektrisk kappsag
• Køyving: Manuell køyvning.

 Aktivitet 1: Felling og kvisting

Selve felling gikk raskt og greit. Tidsestimat er korrigert for mertid knyttet til vanskelige fellingsforhold. Dvs netto effektiv fellingstid (motorsagbruk) benyttet.

Tidsforbruk (korrigert): 30 minutter

Leo feller lønn under krevende forhold.

Aktivitet 2: Rydding og transport

All kvist ble slept ned til kvisthaug, og stokkene samlet nær huggestabbe.

Tidsforbruk: 120 minutter

Kvist klar til transport

Lønn og hassel klar til kapping

Aktivitet 3: Kapping

Kappingen gikk raskere enn forventet, trolig på grunn av fin råvare. Tid medgått til rigging av Kapp 40 ikke inkludert.

Tidsforbruk: 40 minutter

Ferdig kappet

Aktivitet 4: Kløyving

Fin materiale for kløyving. Moderat arbeidsintensitivet.

Tidsforbruk: 90 minutter.

Ferdig ved klar til pakking og tørking

Oppsummering.

Følgende kakediagram oppsummerer prosentvis tidsforbruk pr aktivitet.

Prosentvis fordeling på de enkelte aktiviteter

Som det framkommer av figuren er det kun 10 prosent av tiden som går med til selve felling og kvisting.

Jeg må bare innse realitetene. Håndkraft rekker ikke til  og innleie av vedpleiere blir for dyrt. Jeg skal kjøpe meg motorsag! Jeg må innrømme at jeg lenge har vegret meg for denne beslutningen. Motorsag i feil hender er livsfarlig. Det er ikke bare raske båter som ikke bør selges uten krav om opplæring og sikkerhetsutstyr.

Motorsag

Jeg har derfor alliert meg med nabo Torstein Laupsa. Han skal bidra med veiledning og opplæring.

Men  – hvilken modell skal en velge? Jeg har definert følgende tildelingskritierier:

• Effekt (jobben skal bli gjort!)
• Driftsstabilitet (den skal starte hver gang)
• Tilgang til service og vedlikehold (trolig helt påkrevet)
• Ergonomi/brukervennlighet  (universell utforming inngår ikke denne gangen)
• Pris (neppe utslagsgivende)

Leverandørene skiller mellom «proff «-og «semiproff» (les amatør)-bruk. Proffmaskinene er dobbelt så dyre, men er vistnok vesentlig mer driftsstabile og holdbare. Siden ambisjonene er å bli proff , samt at dette trolig et første og siste gang jeg går til innkjøp av motorsag er det nok trolig jeg faller ned på en proffmodell.

Foreløpig markedsundersøkelse tyder på at Jonsered  (svensk) eller Stihl  (tysk) er mest aktuelle. Endelig beslutning vil jeg ta i samråd med Torstein.

I gamle dager var det Jobu som ville ha vært førstevalget. Jobu var markedsledende i Norge på 60- og 70-tallet. Den første modellen Jobu (Senior) ble lansert 1952, og veide 17,5 kg! Sjekk for øvrig interessant Wikipediaartikkel om en liten flis av norsk industrihistorie.