akkogved

Noen utvalgte bilder fra rundtur i Sør-Amerika, oktober 2014 – januar 2015.

Hyggelig vertinne på Muzike Hostel, Cordoba, Argentina

Møte med Che, Cordoba, Argentina

Kvinnefestival i Salta, Argentina

Spansk koloniarkitektur i Salta, Argentina

Potetåker på grensen til Bolivia

Utsikt mot Cerro Rico i Potosi, Bolivia

Fra kirketårnet i Potosi, Bolivia

Gruvearbeider i Potosi, Bolivia

Det beste hostelet i Potosi

Buss-stopp i Bolivia

Copacabana, Titicaca, Bolivia

Inkaenes offerstein på Isla del Sol, Titicaca Bolivia

Den beste fiskerestauranten i Copacabana, Bolivia

Tiwanaku, Bolivia

La Paz, Bolivia

Guide ved Valle de la Luna, La Paz, Bolivia

På grensen mellom Chile og Bolivia

Havna, Arica, Chile

Valparaiso, Chile

Vina del Mar, Chile

Steinhugger, Påskeøya, Chile

På sykkeltur, Påskeøya, Chile

Moai’er – Påskeøya, Chile

Dyreliv på Påskeøya, Chile

Krateret til Rano Kau, Påskeøya, Chile

Personalet på Hanga Roa barnehage, Påskeøya, Chile

Skogbrann ved Validiva, Chile

Los Lagos, Chile

Ved foten av Andesfjellene, Los Lagos, Chile

Ved fonten av Villarica, Chile

Sjøløver ved Rio Calle Calle, Valdivia, Chile

Fottur på Chiloe, Chile

Med Elda på fottur, Chiloe, Chile

Castro, Chiloe, Chile

Puerto Natales, Chile

Estancia Mercedes, Chile

Cabalgata, Estancia Mercedes, Chile

Fjellklatring og mate, Puerto Natales, Chile

Hjem fra fjellet, Puerto Natales, Chile

En enkel kjøttmiddag for åtte personer, Punta Arenas, Chile

Pingviner på Isla Magdalena, Magellanstredet, Chile

Tierra del Fuego, Chile

Fisketur, Tierra del Fuego, Chile

Ushuaia, Argentina

Sjøløver, Canal Beagle, Argentina

Valizas, Uruguay

Cabo Polonio, Uruguray

Kveld i Palermo, Buenos Aires

Milonga i San Telmo, Buenos Aires

Leilighet i Palermo, Buenos Aires.

Romjulsdagene tilbragt i Valizas, en liten by på kysten, 4 timer nordøst for Montevideo. Ingen hoteller, men en gruppe skakke hus og hytter ned mot sju km sandstrand. Byen har definitivt hippiepreg. Bob Marley lyder fra kafeene og gjestene sklir opp og ned gatene med matekoppen i handa og termos under armen.

Grensepost
Mellom Valizas og Cabo Polonio kom jeg over skilt som markerer grensen mellom imperiene i Sør-Amerika i 1750. Den første grensen mellom Spania og Portugal ble fastsatt på 1500-tallet med bistand av pave Aleksander den VI. Denne tok utgangspunkt i 46. lengdegrad. Med denne grensen ville Brasil vært en «liten» skalk. Portugiserne ønsket selvfølgelig Brasils innland, og avtalen fra 1750 ivaretok dette.

Uruguay er kjent for å være mer liberalt enn de øvrige landene i Sør-Amerika. Det at utvalget av sigarettpapir i Valizas er større en utvalget av tobakk reflekterer nok dette. Og når noen hadde foreslått etablering av stjerneobservatorium i byen, mente vår vertinne Cecilia at tilgangen til sanseforsterkende røykevarer var viktigere enn lysforholdene.

Straks går turen til nyttårsfeiring i Montevideo. Skulle gjerne ha hatt noen flere rideturer, vandringer i sanddynene, friske bad i Atlanterhavet og gode middager på de små restaurantene her! Men hit kommer jeg tilbake!

Forleden spiste vi lunch på fotballpuben El Obrero (arbeideren) i bydelen La Boca. Jeg må vel regnes som middels fotballinteressert, men har nå fått med meg at det er to lag som gjelder i Argentina ; Boca Juniors og River Plate. Møte med La Boca og El Obrero ble meget hyggelig – til tross for bydelens dårlig rykte, her ble vi tilrådet taxitransport til og fra. Interiøret i El Obrero var unektelig fotballaktig, bilder, trøyer og supporterskjerf. Det var absolutt en finesse at både Vålerenga og Moss («Mossing til jeg dør» – intet mindre) hadda fått gode plasseringer – se bildet. Lyn har kanskje sitt skjerf hos River Plate?

På El Obrero fikk vi forøvrig servert den morsomme historien om draktfargene til Boca Juniors. Fra 1905 til 1907 brukte laget litt forskjellige farger. Men så en dag i 1907 bestemte de at fargene skulle plukkes fra flagget fra første båt inn til havna. Og denne var svensk. Og blått og gult ble draktfargene.

Jesusbarnet vs fotball (0 – 10)
Har tidligere skrevet at julefeiringen er avdempet. Senest i ettermiddag (juleaften) skiftet de dekk her i Palermo. I alle butikker og kiosker har Messi og fotballtrøyer vesentlig mer framtredende plass en Jesusbarnet. I kveld har jeg zappet meg gjennom de 50 tv-kanalene vi har tilgang til. De fleste kjører amerikanske filmer og serier, en har julekveldskonsert med pop og tango og 5 kjører fotballkamper pluss høydepunkter fra VM. Ren utklassing.

Men i morgen skal vi prøve å få mere balanse i regnskapet. Buenos Aires har nemlig verdens eneste bibelske fornøyelsespark; Holy Land! Høydepunktet i parken er Jesu himmelfart. Hver time stiger han til himmelen.  Og det er sikkert annet bibelsk materiale som har inspirert parkdesignerne også. Får se om det blir verdt en egen bloggpost.

Kjære venner,
En uke i Buenos Aires har varmet godt etter de siste ukene i Patagonia og Ushuaia. Her er det usedvanlig lite som minner om norsk jul. Julehandelen er usedvanlig avslappet, og til tross for at paven for tiden er Argentinsk, er det svært få julekrybber å se. Tangooppvisningen på Plaza Dorrego er forøvrig et greit alternativ til nissefar.

Jeg forøvrig gjort de første skikkelige tangotråkk under kyndig veiledning av Elina. Men det klabber definitivt mer enn forventet! Det hersker stor tvil om jeg vil bli klar til julemilongaen. Men kanskje til neste års julebord?

Siste etappe av turen skal altså fordeles mellom høye biffer i Buenos Aires og enda høyere kjøttstykker i Montevideo. Og med disse kjøttbitene er det heller ikke så nøye med tilbehøret. Byene har derimot mye annet å tilby. Museer, konserter, en rekke spor av Evita og ikke minst flotte bokbutikker.

Kjære venner og turfølgere.
Mange takk for hyggelige møter i året som har gått! Fra midten av januar vil jeg være klar for å formidle alle røverhistoriene som ikke egner seg i bloggformatet!

God jul og godt nyttår!

Olav Arne

Om bildet: Markedet på San Telmo har mange julegavegodbiter

Fem dager i Ushuaia. Verdens sydligste by, ved Canal Beagel – oppkalt etter båten som Darwin seilte med til Galapagos. Byen er omgitt av høye, snødekte fjell. 90 prosent av alle turister til Antarktis  har byen som utgangspunkt. Gunstige skatteregler har stimulert industriutvikling. Virkelig en Klondykeby i vill natur og med ugjestfritt klima.

Malvinas og Falklandskrigen
Argentinerne er meget tydelig på at Ushuai er hovedstad for en region som inkluderer Malvinas/Falklandsøyene. Sentralt ved havna er stort minnesmerke med evig ild og en granittstein med navnene på alle de 649 døde argentinske soldatene. Stedet er omgitt av bilder fra krigen. Størst inntrykk gir bildet av krysseren Belgrano, senket av britisk atomubåt i farvann utenfor krigssonen. 323 døde. Senkingen regnes av mange som britisk krigsforbrytelse. Det hører med til historien at Margaret Thatcher fikk etterretningshjelp fra Pinochet, noe som senere førte til hennes støtte til diktatoren. Ikke alt britisk er like ærefullt. Britiske turister er forøvrig ganske fraværende i Ushuaia.

Mer Belgrano
De fleste argentinske byer har – som krysseren – skulpturer og gater og plasser oppkalt etter Belgrano. Manuel Belgrano (1770-1820) var sentral i Argentinas frigjøringskrig fra Spania, inkludert kamp mot britisk invasjon av Buenos Aires i 1797. Belgrano representerte  «criollo’ene», Criollo var underkaste i Spanjolenes administrasjon av Latinamerika.  De var spanskættede, men født i koloniene og kunne ha inntil 1/8 indiansk innblanding. Men dermed med mindre rettigheter en peninsulares, dvs koloniherrer født i Spania.

Misa criolla
Hva er mer natulig å trekke sammen disse førjulstrådene fra Wikipedia med en liten musikkanbefaling? En av mine julefavoritter er Misa criolla av Argentineren Ariel Ramirez. Hør: http://youtu.be/6dlXnR6SPI0

Tilbake til Ushuaia
Et høydepunkt i Ushuaia var møtet med Pablo. Han ga meg skyss da jeg på utflukt ble overrasket av regn og vind. Stor var overraskelsen da han svarte meg på norsk når jeg fortalte at jeg var fra noruega. Spesielt siden jeg var første nordmann han hadde møtt!
Hans interesse for black metal hadde ført til interesse for norsk.  Språk lærte han av å se norske filmer og med støtte av en liten ordbok. To kvelder brukte vi på kulturutveksling.

Siste etappe i Chile: Tierra del Fuego. Min vert Sergio driver Estancia  Vincun, den sørligste på chilensk side av øya, tett opp mot fjellkjeden Cordillera Darwin i sørvest og grensen mot Argentina i øst. Hit er det 9 timer biltur fra Punta Arenas. Med andre ord, langt fra alle sosiale nettverk.

Bever
To uønskede dyrearter uten naturlige fiender inntatt øya.  Minken forsyner seg rått av fisk og fugleegg og beveren ødelegger sårbar skog.

Den nærmeste beverdammen er knappe 300 meter fra husene til Sergio.  En sen kveldstime i lett duskregn fikk jeg lurt meg inntil dammen mens etpar bever var i aktivitet, den ene med henting av småkvist (mat?) og den andre med lett vedlikehold av hytta. Morsomme, men veldig uønsket.

Kondor
Fasinerende syn denne Andeskondoren. Med et vingespenn på over 3 meter imponerer den når den stryker over Cerro Pietro Grande,  like bak husene.  Fire korte glimt loggført, inkluder noen skarve pixler på mobiltelefonen. Disse 14 kondorpixlene legger jeg ut når båndbredden blir bedre.

Kondoren er populær hos husdyreierne. Den tar svært unntaksvis levende dyr, og som åtselseter fungerer den som lokalt renovasjonsvesen. Populær også på nasjonalt nivå, tre land i søramerika har kondor i våpenskjoldet, inkludert Chile.

Trucha marron
Så var det denne fisken, da. Tierra del Fuego er et sportsfiskermekka,  Rio Grande, Rio Rasmussen og Lago Blanco gir fluefiskere – bokstavelig talt – våte drømmer. Ted Turner (CNN) har kjøpt en egen estancia ved Rio Rasmussen som han benytter på sin fisketur etpar dager i året.

Jeg ble derimot utstyrt med vanlig slukstang og turen gikk til vannet Lago Deseado (ønskevannet) – forøvrig ytterligere en time lengre ut i villmarken.  Jeg hadde nok bløffet på meg en smule sportsfiskerkompetanse, men lot det stå til da en en-kilos ørret hugg i. Og jammen fikk jeg ikke landet den gitt. Så alle sportsfiskervenner; ørretfiske er enkelt!

Mere vilt
Det meste er vilt på Tierra del Fuego; kongepingviner, guanaco (søskenbarnet til lama’n), en liten og hyggelig rev, Kaiken (flott gås) og flamingo.  En fiffi trivia: Chile har 479 registrerte fuglearter, mot Norges 473.

Men det aller villeste er skogene. Myndighetene i Chile er opptatt av å bevare urskog. Sergio må for eksempel søke om å  felle trær, og inspektører bestemmer hvert enkelt trær han kan kappe. Det helt spesielle med disse skogene forårsakes av klima. Tierra del Fuego er veldig tørr. Gamle, nedblåste trør råtner derfor ikke, men ligger som enorme, grå og tørre stammer. Flott syn. Og vedhoggerens våte drøm;-)

Om bildet: den lokale beverdammen.

Vindblåste Punta Arenas (3. dagen med kuling) har ikke veldig mange turistseverdigheter, men kirkegården er absolutt verdt et besøk. Store og små gravmonumenter kranset av velpleide busker og trær. En rask rundtur oppsummerer stedets 150-årige historie. Her er navn fra omtrent hele Europa; Svetis, Norge (kaptein Andersen) Spania, Tyskland og ikke minst irland, Italia og Kroatia. Dette gjenspeiler seg også tydelig i gatebildet. Innbyggerne her skiller seg i utseende vesentlig fra resten av Chile.

Sara Braun
Sara Braun tilhørte klanen Braun, Menendez, Munoz og Nogueira. De gjorde seg rike på ull og skipsfart. Før åpningen av Panamakanalen var Punta Arenas viktig bunkringshavn. De eide på det meste en million hektar beitemark!

Men tilbake til gravplassen. I 1919 donerte Sara et storslått inngangsparti til denne. (Se bildet). Men gaven hadde et interessant vilkår: Sara skulle være den siste som passerte hovedporten. Så siden Sara døde i 1948 har denne vært stengt. Besøkende henvises til den mindre porten til venstre. Kanskje et tips til Rimi-Hagen og Ringnes?

Mellom bølgende Pampas i øst, Andesfjellene i vest og tett opp mot nasjonalparken Torres del Paine i nord ligger Estancia Mercedes. Uten mobildekning, men med 13000 hektar villmark, noen hundre kjøttfe, femten ridehester, et tyvetall gjeterhunder, 4-5 fiskeelver og rikt dyreliv tett inntil husveggene.

Der driver familien Garcia Iglesias sin høyst spesialiserte agroturismo for turister som ønsker det helt spesielle. Gjestene inviteres inn i familielivet, deltar på gårdsaktivitetene og måltider deles ved felles kjøkkenbord. Her har jeg fått være gjest i fem dager.

– En knapp time etter ankomst sto jeg med slakterkniv i handa og fikk prøve partertering av okse under veiledning av Sebastian. Kjøttstykket endte på grillen om kvelden. Veldig kortreist mat.

Ved og vennskap
To vindmøller sørger for lys, men ved er kilden for alle øvrige energibehov; matlaging, oppvarming og varmtvann. Vedkløyvingskompetansen kom til nytte. Hernan og jeg fant raskt tonen ved huggestabben. Arbeidet ble avbrutt både når en flokk delfiner svømte 60 meter utenfor, en Martin Pescador (Kingfisher) slo seg ned på brygga og når en oter kom svømmende på ryggen med en ørret mellom forlabbene.

Cabalgata
Hovedattraksjonen på Estancia Mercedes er naturlig nok rideturer. To dager ble tilbrakt på hesteryggen, under kyndig veiledning av gauchoene Sebastian, Jose og Fernando. En liten episode: Dag to var jeg «språkassistent» på turen med Jeanne fra New York. Plutselig brøt Sebastian og Jose ut fra stien. I krattet lå et dødt føll. Uten veldig mye sentimentalitet hoppet de av hestene, dro fram knivene, kappet hode og føtter av føllet og lempet det på ryggen på en av hestene. Prima hundemat! Som Jeanne sa: – Dette sto ikke beskrevet i guideboka!

Historie og tradisjoner
Estancia Mercedes har vært i familiens eie i ca 100 år. Målet er å drive denne i pakt med tradisjonene og gi gjestene innblikk i pionerlivet i Patagonia. National Geographic har forøvrig viet egen artikkel til prosjektet i siste nummer. Se smakebit:http://ngm.nationalgeographic.com/2014/12/patagonia-cowboys/fuller-text

I løpet av uka har jeg i følge Jose og Fernando oppnådd «Gaucho nivå 1» (enkel partering, vedhogst og ridning i gangfart i ulendt terreng). Har stående invitasjon om å opparbeide nivå 2 – hva nå det måtte være. Det frister. Men et gjenbesøk vil først og fremst være for å møte mine nye «amigos» igjen; Jose, Fernando, Sebastian, Maria de los Angeles, Angelica og Hernan. Amigos muy hermoso y amable! Muchas gracias! Ha sido dias espectacular!