akkogved

Forskningsdelen av studieturen avsluttet. Trådene samles i en tømmerhytte ved Gouldsboro nord i Maine. Flo- og fjærenivået er nede på ca 3,5 meter og kun den siste pakking og 50 mil gjenstår før retur til Oslo fra Boston. Telefoner, hoder og pad’er er smekkfulle av forskningsresultater som nøysommelig skal bearbeides på instituttet. Nyervervede måleinstrumenter (tidal clock) skal monteres og lange kvelder med muntlig erfaringsoverføring til et forhåpentligvis lydhørt og forventningsfullt publikum skal gjennomføres.

Ideen om den sjuende – og siste – dagen deles trolig av mange her i New England.

Her kommer er knippe høydepunkter fra turen:

Afghanistanveteran lærer bort bretting av papirrose i Bath

Pål kalibrerer måleinstumenter i Saint John

Saint John ved munningen av Bay of Fundy. Det første møtet med ordentlige tidevannsforskjeller.

Tidal clock i Alma

Lars og instituttets direktør Pål drøfter bølgelengder ved Hopewell Rock.

Bølgen kommer! «Tidal bore» ved Truro.

Lavvann ved brygga ved Broad Cove

Alternativt faglig påfyll på innvandringsmuseet i Halifax

Havnesjef Ed Chisholm i Digby tegner og forklarer for lydhørt publikum.

Instituttet har nettopp fått seg egen «Tidal clock».

En av svært mange kirker langs kysten av Maine.

Mange takk turen ! Takket være Pål, ett  svært sterkt OG faglig program. Og takk til Lars for fortreffelig reiseflølge når det har bølget som verst. 

Det nystiftede «Institutt for flo og fjære» under sin nyutnevnte direktør Pål Sørgaard vil bidra til nye høyder for flo og fjæreforskningen.

Med selvsyn har vi erfart hvilke kolossale innvirkninger dette lite påaktede naturfenomenet har på natur og kultur. Ingen steder som ved Bay of Fundy går menneske og tidevann opp i en høyere enhet. Og nå belønnes dette med et eget forskningsmiljø. Tiden vil vil vise hvordan om vi evner å ta innover oss resultatene.

Tid for alt – eller «Tide for all» er oppsummeringen etter de 5 første dagene av studieturen.

Forskning i praksis.

Følgende er essensielt for f&f-studier: månenfasene, tiden og høyde i meter.  Klokke og målbånd er derfor de viktigste instrumeter.

Bildene viser når Pål finmåler høyvannet i Alma og stigningshastigheten ved Hopewell Rocks.

Forskning må formidles!

Forskningsdirektøren formidler engasjert strandsonens helningsvinkel. Som i all formidling er engasjement et «must».

Halifax – grått og kaldt og hummer over alt

For å verifisere de lokale tidevannsforskjellene har vi i dag besøkt Halifax. Her er tidevannsforskjellene på mer gjenkjennelige nivå.

Bildene fra en lang dag i Halifax behøver ikke ytterligere prosa. De taler for seg selv.

Direktør med grovt kaliber

Seilerne inspiserer utløsningsmekanismer (gul boks).

Byklokken i Halifax.

Når det enkleste er det beste.

God natt!

Dagens tema: tidevannsbølger – eller «tidal bore» som vi sier her oppe i Novia Scotia. De mest interesserte oppfordres til å lese denne artikkelen på Wikipedia for å lære om hva «tidal bore» er. Her vil du finne at Salmon river som renner gjennom Truro tar bølgen rundt høyvann, og at denne er ekstra høy nå rundt fullmåne.

Dagens bølge var beregnet til kl 12:04. 20-30 skuelystne var samlet ved bredden av Salmon River. Vi kom raskt i prat med Bob Lawrence.

Pensjonerte Bob hadde jobbet 30 år i Truros vann&avløp, og ikke minst med bygging av diker og elveforsterkninger. Obs. Der ble vi jammen avbrutt!

Se bølgen på vår youtubevideoer: Del 1. Del 2. (Sterke bilder)

Bob fortsatte sitt foredrag:

• Dagens bølge var trolig en meter høy
• Farten på bølgen: 8-10 knop
• Båren bringer med seg store mengder slam som gir grunnlag for fremdragende jordsmonn og ditto jordsbruk
• En overflømmelse (bølge) kan fort legge fra seg 10 cm gjørme.
• Supermarkedsutbyggerne borti gata hadde ikke hørt på erfarne elvetemmere, og derfor fått fyllt kjellerne sine med vann og gjørme (humre, humre)

Havneanlegg

Bølgeobservasjonen – som tross alt ikke tok mer 10-15 min -ble fulgt opp av havnestudier lengre ut i Bay of Fundy. Bildene taler for seg selv.