mat og landbruk | akkogved

Arkiv | mat og landbruk RSS feed for this section

Flora ved stølen

For en tidligere 4H-er med meritter fra tevlingsgrenen «Plantekjennskap» er vollen ved stølen et eldorado.

Fra frokostplassen kan jeg lett observere engmarikåpe, harerug, skogstorkenebb, matsyre, soleie, myrklegg, vier, engsvingel, revehale, fjellmarikåpe, ryllik, røssling, bakkblom, nestle og småsyre.

Dette plantemangfoldet er avhengig av aktivitet på stølen, med beiting og naturlig gjødsling. Det er lett å se at artsmangfoldet raskt forringes når stølene tas ut av drift.

Ikke alle stølene syns denne blomsterprakten er tilstrekkelig og da kan jo litt fin hagepynt gjøre susen.

Kommentarer 3 kommentarer
Kategorier Forskning eller fakta, mat og landbruk, Ut-på-tur

Skotsk høylandsfe. De tøffest krøttera på stølen

13 jul

Mitt stølsansvar avgrenser seg til melkekyrne. Men Inger og Peter har også en flokk med skotske høylandsfe.

Disse hardføre dyra går fritt omkring i Flyintraktene fram til først snøen. I går assisterte jeg da vi skulle introdusere storoksen for etpar kyr øksen (øksen=parringsklar ku).

Høylandsdyra er livlig, kjappe og selskapssjuke. Noen bilder:

Kommentarer Legg igjen en kommentar
Kategorier mat og landbruk, Ut-på-tur

Om melkemaskin – eller -anlegg som det heter nå

12 jul

(Dette er et blogginnlegg etter ønske fra Morten Haug Frøyen)

Dagene på stølen hadde nok artet seg litt annerledes uten melkemaskinen. Denne viktige oppfinnelsen baserer seg på pneumatikk (bruk av trykk og vakum). Maskinen ble oppfunnet av svensken Gustav de Laval rundt første verdenskrig. Firmaet DeLaval er en av verdens største produsenter.

Så litt fagprat.

Kjernen i anlegget er en vakumpumpe som gjennom et sinnerikt rørsystem og ventiler suger melka fra spenene til tanken.

«Organet» som det nå heter er festet til juret. To slanger for hhv utsuging av melk (hvit) og pulsering/stimulering av spenene (sort).

Sugometer viser at jeg har tilfredsstillende vakum. Melken suges gjennom glassrøret.

Fra glassrøret samles melken i en kolbe, filtreres og suges over i tanken.

Viktig oppfinnelse?

Av og til lages det rangeringer over viktige oppfinnelser. Melkemaskinen faller ofte ut fra slike lister. Trolig ville nok mange ha rangert melkemaskinen over for eksempel smarttelefonen.

Melkemaskinen hadde enorm innvirkning på utviklingen av Norge i begynnelsen av det tyvende århundre. Hvordan ville matvanene våre vært uten melkemaskinen? Hvor mange «håndmelkere» ville ha krevdes? 100.000 budeier?

På norgeshistorie.no er det flere artikler om temaet. Inge Krokanns bok «Det store hamskiftet» drøfter ikke selve melkemaskinen, men konsekvenser av ny teknologi i landbruket. (Åpen spørsmål til lesere: Når ble melkemaskinen vanlig i Norge?)

Tilbake til melkemaskinen. Det er samme teknologi som benyttes i dag som for hundre år siden, men med løpende forbedringer, for eksempel fra spann til rør. Og den automatiske «avtakeren» jeg bruker her er nyttig. Den registrerer når kua er ferdigmelket og drar av organet. Enkelt for melkeren og bra for kua. Robotene bruker også samme melkemaskinteknologi men atomatiserer vask av jur og påsetting.

(Melkemaskine er mao omtrent som fm-båndet. Løpende utvikling av velkjent og velprøvd teknologi).

Kommentarer 3 kommentarer
Kategorier mat og landbruk, Ut-på-tur

Stølsbibliotek (og litt om dab)

11 jul

Jeg hadde planlagt å ta med meg en bunke bøker til avkobling mellom melkeøktene, men fikk klar beskjed fra Peter om at stølen hadde rikholdige bokhyller.

En av overleveringsrutinene ved ankomst var utarbeidelse av pensumliste. Den består av både obligatorisk lesing iblandet bøker tilpasset egen smak.

Slik er lista:

Bondens kulturmarksflora for Østlandet
Livet i fjellet, en håndbok om fugler, dyr og planter
Lees og Clutterbuck: Tre i Norge ved to av dem (Engelske reisehistorier fra Valdrestraktene fra 1880-åra
Sara Lidman: Din tjäbare hör
Arthur Omre: Hun, den første
Arthur Omre: Sølvkruset
Heinrich Böll: Noveller
Samme Böll: Toget var i rute
Aksel Sandemose: Årstidene

Det ser ut til at pensum kan bli litt stramt for denne uka, men fortsatt er det bare tirsdag.

Kua i litteraturen?

Men hva så med ku i voksenlitteraturen? Er den fraværende? Sivle har skrevet om hunden, Gunnar Gunnarson om sauen i Advent, men hva med kua? Oksen har jo fått sitt av blant annet Falkberget, Hemmingway og Gjelsvik. Kanskje Marit bibliotekar på Dønna har noen forslag?

Så til dab.

Jeg mistet kontakt med Nrk mellom Sundvollen og Hønefoss, og siden har det vært total stillhet. Ingen Sommer i P2. Ingen nyhetssendinger. Total stillhet.

Stillhet er det sikkert på mange av de hundrevis av hyttene i nærområdet også. Og om 4G-nettet faller ut (som det gjør en gang om året) vil veldig mange miste kontakten med omverden. For alle med internettradio er vel dette Catch-22?

Og kyrne? I de fleste fjøs jeg har besøkt har det stått en gammel FM-radio til opplysning og underholdning. Disse har også blitt stille.

Kommentarer 3 kommentarer
Kategorier Litteratur, mat og landbruk, Ut-på-tur

Stølsliv ute ku ville ikke ha vært helt det samme

10 jul

En svært viktig motivasjon for denne stølsuka er å tilbringe tid med mitt favorittdyr, kua. Med åtte dyr i flokken har jeg nå fått et individuelt forhold til alle. Det virker som kontakten etterhvert er gjensidig.

En kjapp presentasjon:

Albina

Trønderfe. Alltid først inn til melking. Klare lederegenskaper

Litago

Også trønderfe med noen Jerseygener. Virker å være nummer to i hierakiet. Legg merke til sort mule og ører. Lettmelket og svært glad i kraftfor.

Fjellrosa

Mye trønder i denne kviga. Datter av Litago. Også glad i litt kraftfor. Prøver alltid å snike i køen.

Saiva

Vestlandsk fjordfe. Usedvanlig sedat. Sist inn til melking. Må lokkes og lirkes.

Grålin

Også vestlandsk fjordfe. Avsinet, men setter pris på en boks kraftfor.

Brunros

Også trønder med litt Jersey. Småfrekk. Pøvde i dag å få dobbel dose kraftfor ved å lirke seg gjennom leet.

Malin

Vestlandsk fjordfe. Alltid nummer tre til melking. Småsparker litt når jeg fomler litt med melkemaskinen.

Joselin

Vestlandsk fjordfe. Melker på tre spener og må ettermelkes for hånd. Litt kresen på maten.

Litt om kuraser.

De fleste av mine blogglesere har vel et ureflektert forhold til norske kuraser. Men så har det slik at vi har flere kuraser i Norge; sidet trønderfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, østlandsk rødkolle og dølafe. (Er det flere, Torgeir? )

Alle disse er blitt tilpasset lokal natur, klima og kultur og representerer verdifullt genetisk materiale. Rasene produserer også kjøtt og melk med ulike kvaliteter og egenskaper. Mitt vertskap, Inger og Peter, er noen av de få entusiastene som foredler disse rasene. Dessverre er mange rasene truet.

Kommentarer 2 kommentarer
Kategorier mat og landbruk, Ut-på-tur

Ku fra beite og villsauen på besøk

9 jul

En bitteliten joker her i fjellødet er om kyrne returnerer fra sine gressganger. Ved et lite streif midt på dagen var de ikke å se. Men joda – i femtiden var de på plass. De hadde slått seg sammen med naboens NRF.

NRF og trønderfe i skjønn forening

Kusamling. Sommerfjøset i bakgrunnen

Etter melking villsauene opp.

Livlig villsau

Det var en riktig så munter gjeng med bandittfakter og stor selvtillit. Alle le og grinder er grundig stengt. Og vill? Nei. Men ganske viltre.

Kommentarer Legg igjen en kommentar
Kategorier mat og landbruk, Ut-på-tur

Flatbrød – den nye oljen?

16 okt

Dette var ett av mange tema som ble drøftet på helgens flatbrødseminar i Numedalen. Eirik og Anne Gro sørger for de aller beste rammer for den optimale bakeopplevelse. I rustikke omgivelser ble bygg, havre og hvete til de lekreste bakverk – med og uten bruk av gjær.

Noen andre tema drøftet:

utdelingen av årets Nobelpris i litteratur
oppvekst i og utenfor Kongsberg
klassiske håndtverk i en digital tidsalder
Kongens nei
sykkelturer i Litauen, Polen og Tyskland

Men viktigst var selvfølgelig flatbrødbakingen. Utveksling av kompetanse og erfaringer og innøving av ferdigheter. To oppskrifter ble benyttet:

«Klassisk Innherred» og «Ny fra nettet». «Ny fra nettet» bydde på noen kjevleutfordringer for å få den ønskede tykkelse (tynnhet).

Siden bakelokalet også har steinovn, kunne vi glede oss over gjærbakst, både i form av brød og pizza. Økta ble etter sigende avrundet med en liten lefserunde.