På sporet av James Joyce – sammen med Stephen Dedalus og Leopold Bloom
Jo og jeg hadde i flere måneder planlagt og forberedt oss på denne turen. Grunnpensum var Ulysses, supplert med nettsøk og studium av gatekart over Dublin. Vi valgte et enkelt, lite hotell midt på nordsiden – Clifden House i 32 Gardiner Place – med gangavstand til mange av stedene som danner kulisser og rammer for handlingen i boka.
Kort om Ulysses
Romanen ble utgitt i 1922 og ble raskt kontroversiell. Den var forbudt i flere land; Australia opphevet for eksempel forbudet først i 1962. I dag regnes den som en av verdenslitteraturens mest betydningsfulle bøker.
Boka består av 18 kapitler som dekker én dag i Dublin – torsdag 16. juni 1904 – fra tidlig morgen i Sandycove til rundt klokken 03.00 om natten i 7 Eccles Street. Hovedpersonene er den unge studenten og læreren Stephen Dedalus og annonseselgeren Leopold Bloom. Blooms kone, Molly, får det siste – og berømte – kapitlet «Penelope». Om lag 300 personer navngis, enten med sitt virkelige navn eller under pseudonym. Stephen bærer mange selvbiografiske trekk fra Joyce selv.
Torsdag 19. januar
Vi ankom Dublin sent torsdag kveld. En liten orienteringsrunde i nærområdet – og en matbit. Og selvsagt: en Guinness.
Fredag 20. januar
7 Eccles Street
Tidlig opp. En lang dag lå foran oss. Jo hadde gjort solid research og identifisert Glasnevin Cemetery som et godt startpunkt – de tilbød en to timers guidet omvisning. Men først: 7 Eccles Street. Huset ligger bare et steinkast fra hotellet.
Her utspiller kapittel 4 seg. Leopold introduseres for første gang. Han steker nyrer til frokost for Molly, som fortsatt ligger i sengen. Etter hvert trekker han på seg sort dress for å dra i begravelse.
Huset er dessverre revet, og vi fant heller ikke Blooms slakterbutikk. Men vi fikk oss en solid irsk frokost med pølser og bacon. Uten nyrer.
Glasnevin Cemetery
Fra Eccles Street var det en halvtimes gange til Glasnevin og vår guidede tur. Rundt 1,5 millioner mennesker er gravlagt her. Gravlunden har enorm betydning for irene – her ligger notabiliteter i rekke og rad: diktere, politikere, sangere – og ikke minst heltene fra opprørene mot England.
Den mest markante er Daniel O’Connell, hedret med mausoleum og et 30 meter høyt rundtårn. Hovedgaten i Dublin ble senere oppkalt etter ham. Gravlunden er også et symbol: I nær 200 år ble irer nektet katolsk begravelse under britisk styre. O’Connell arbeidet for å få denne uretten opphevet.
Vår kunnskapsrike guide ble enda mer entusiastisk da han hørte at vi var på «Joyce-tur». Han tok oss med til gravstedet til Joyces far, John Joyce – også en figur i Ulysses. Han fortalte levende om kapittel 6, «Hades», der Bloom deltar i Paddy Dignams begravelse. Graven kan faktisk identifiseres, selv om det i virkeligheten var Michael Dignam som ble gravlagt 16. juni 1904.
En pitstop med Guinness på Gravediggers Pub hørte med. Etter sigende serveres her byens beste Guinness – og stedet er knapt endret siden Joyces tid.
O’Connell Street, O’Connell Bridge og Trinity College
Som Leopold tok vi turen nedover byen og krysset Liffey. I kapittel 7, «Aeolus», besøker Bloom avisredaksjonene til Freeman’s Journal og Evening Telegraph. De opprinnelige bygningene er trolig erstattet av moderne arkitektur.
Sweny’s Chemist
I kapittel 5, «Lotus Eaters», kjøper Bloom sitronsåpe til Molly hos Sweny’s Chemist. Butikken eksisterer fortsatt, nå viet til Joyce. De selger fremdeles den berømte såpen.
Innehaveren – en institusjon i Joyce-miljøet – underholdt oss med gælisk sang og reklamerte for høytlesninger fra Finnegans Wake. Han fortalte også at Sveriges konge og dronning Silvia nylig hadde vært innom og gitt ham en praktutgave av Strindberg.
Han pekte oss videre til en pub rett over gaten – sannsynligvis besøkt av Joyce (men ikke nevnt i Ulysses) – og hvor Oscar Wilde ifølge legenden serverte øl som 14-åring. Dublin er ikke fattig på litterære forbindelser. Da helseappen viste 15 000 skritt, vendte vi tilbake til hotellet. Det var mye å fordøye.
Lørdag 21. januar
Vi startet ved James Joyce Centre, kun 300 meter fra hotellet. Nok en to timers guidet rundtur – og nok en kunnskapsrik formidler.
Northside har tradisjonelt vært den fattigere delen av Dublin. Joyces familie havnet her etter økonomiske nedturer – og farens hang til alkohol. I løpet av barndommen bodde familien på 11 ulike adresser. Moren fødte 15 barn; fem døde som spedbarn. James var den eldste.
Belvedere College
Her fikk Joyce friplass av rektoren og sin jesuittiske dannelse – kunnskap som preget ham resten av livet. Mye av handlingen i A Portrait of the Artist as a Young Man er hentet herfra.
St. George’s Church
Den anglikanske kirken nevnes både i kapittel 1 («Telemachus») og kapittel 17 («Ithaca»). Klokkene markerer byens rytme – også når Bloom og Stephen sjangler hjem gjennom natten i kapittel 17.
7 Eccles Street (igjen)
Tilbake her – denne gang med enda flere detaljer. Vi fikk pekt ut kumlokket Bloom trår på i kapittel 4 og sett hvor sola traff Blooms svarte dress.
Hardwicke Street og Gresham Hotel
Hardwicke Street – pensjonatet i novellen «The Boarding House” i Dubliners. Og
Gresham Hotel på Sackville Street – bakteppe i «The Death», siste novelle i samme samling.
Vi passerte også huset til Oliver St. John Gogarty – modell for Buck Mulligan i kapittel 1. Joyce og Gogarty bodde sammen i Martello Tower i Sandycove i september 1904. Forholdet surnet etter hvert – kanskje fordi Joyce brukte ham litterært? Gogart er en viktig person i Irlands historie. Lege, poet og politiker. Graven hans hadde vi vært innom på fredag. Men som vår veldig gode guide hadde fortalte; Joyce hadde visstnok en bok av Gogart ved sin side da han døde i 1941
Kvelden ble avrundet langs Liffey. Bella Cohens bordell (kapittel 15, «Circe») er for lengst borte. Nå er det erstattet av pizzabarer, diskotek og nattklubber lengre opp langs Liffey. Men byen lever fortsatt intenst etter mørkets frembrudd.
Søndag 22. januar
Etter to dager med duskregn våknet vi til strålende sol – perfekt for turen til Sandycove, 15 km sør for sentrum.
Martello Tower – nå James Joyce Tower – er åsted for kapittel 1. Entusiastiske frivillige ønsket oss velkommen. Museet rommer brev, bilder og bøker – inkludert en førsteutgave av Ulysses.
Vi klatret helt til toppen – der Buck Mulligan barberer seg – og sto i rommet hvor morgenens te ble servert. Her bodde Joyce og Gogarty i september 1904.
Nede ved Forty Foot Bathing Place bades det fortsatt. Neste gang tar vi med badetøy
På toget tilbake passerte vi Sandymount Strand – åsted for kapittel 3 («Proteus») og kapittel 13 («Nausicaa») hvor Leopold onanerer til synet Gerty Mac-Dowell. Sistnevnte var kanskje en av årsakene til sensuren.
Avstikkere og refleksjoner
Vi har vært lojale mot turens intensjon: å forstå Ulysses bedre. Men vi har også blitt litt bedre kjent med irene. Oppslutningen om demonstrasjoner for Palestina og Ukraina minner om en befolkning med erfaring fra egen kolonihistorie.
Vi besøkte flere glimrende bokhandlere – og Marsh’s Library, et av Dublins eldste bibliotek. Som kuratoren bekreftet: ja, de har svært mange bibler.
Avrunding
Interessen for Irland, Dublin og Joyce har ikke blitt mindre. Ulysses er som en løk – stadig nye lag. Jeg er klar for en ny runde, med nytt blikk og nye innfallsvinkler.
Joyce har vært en døråpner hele veien. Så snart vi fortalte om turens formål, ble vi møtt med entusiasme – og alle ønsket oss velkommen tilbake til Bloomsday, 16. juni, når byen fylles av arrangementer og litterær feiring.
Det kunne absolutt være noe.
akkogved 
Legg igjen en kommentar