Juletid. Tid for oppsummering av seiere og nederlag, oppturer og nedturer. I siste kategori: årets nye forsøk på (helt i henhold til regjeringens målsettinger) å heve selvforsyningsgrad og beredskap. Målet er å bli selvforsynt med julenek. Men juleklokkenes klang gir tunge undertone her jeg sitter og ser på mot mine to nek helt uten bjeller!
Fagmessig grunnarbeid og forberedelser.
Fjorårets havreproduksjon ble en katastrofe. Klok av skade sørget jeg i år for bedre jordbearbeidelse, gunstigere sådybde og mer generøs bruk av gjødel. Alt etter råd fra min egen landbruksrådgiver Henrik Valstad. Han er sivilagronom og har gått på Ås. Henrik burde ha greie på dette.
Avlingen tegnet fint på forsommeren. Tørr juni ble kompensert med jevnlig vanning. Alt tegnet bra i august – men så forsvant bjellene. Var det ringduene eller rådyrene som forsynte seg? Eller har småfuglene seg selv å takke for at de møter tomme nek nå i desember? Fattig trøst at nekene gjør seg godt på årets julebilde.
Men som bonden Paavo: Nytt forsøk neste år!
Mørkt, men ikke helsvart.
Ikke bare nederlag i 2024. Veldig bra potetavling. Knapt 40 kg. Rikelig med grønnkål (mer enn rikelig). Seks gulrøtter – opp fra to i 2023. Den enorme avlingen av plommer og fin-fine epler kan jeg neppe ta æren av. Men bra var den. Tomatavlingen ble doblet etter gode tips om beskjæring fra Jorunn Sørby. Men det er fortsatt lenge til at kiloprisen kommer under 2000 kr. Squash, krydderurter og purre er sikre vinnere. Og 3 veldig fine selleri, se bilde under.
Årets nykommer gir håp for framtiden.
Forventningene til årets nykommer asparges er store. Finfine planter dyrket fram i drivhuset og plantet ut i egen seng. Ifølge frødonor Jorunn Aarvik tar det bare 4-5 år til jeg kan høste de første skuddene. Det gleder jeg meg til. Sånn går dagene i Kroken.
akkogved 
Legg igjen en kommentar