Om en drar til fjells for å gjøre seg feit, sprade rundt halvfet eller skaffe seg fettsuging finnes det ingen unnskyldning for ikke å sørge for å ta seg godt ut. Selvbruning har i år vært helt unødvendig. Silikon ville neppe ha gjort inntrykk.
Selv firbeinte setter stor pris på estetikk i hverdagen og det må respekteres. Er det noe som gjør inntrykk på dyra er det skikkelige skjermluer (caps).

Oslo Energi har gode skjermluer. God passform og funksjon
For egen del passer det veldig bra. Jeg har i løpet av mange år – og ved hjelp av betydelige donasjoner – etablert en omfattende samling. Øivind Branæs har sørger for at jeg har spesielt god dekning innenfor elektrobransjen (ABB, Elektroskandia, Oslo Energi m.fl).

Polstret ABB-lue passer godt for Balrog
Landbrukssamvirket er også godt representert. Har minst 5 varianter av Felleskjøpets klassiker.
Det hører med til bildet at resten av familien setter noe mindre pris på denne lidenskapen. Dyrkingen av denne hobbyen må derfor skje i det skjulte. Til vanlig hygger jeg med samlingen min i kjelleren på Tåsen. Men ei på fjellet!
Valg av skjermlue (eller skjermhuv som de sier i Trøndelag)
For denne stølsturen valgte å ta med et lite knippe skjermluer av ulik form og fasong, de fleste i fargespennet grønt og gult. Dette er farger som er godt innarbeidet hos budskapen og som spiller godt med naturomgivelsene.

Klassiker. I Andy Cap-snitt
Jeg har også valg å ta med en litt distigere modell for spesielle anledninger. Amerikansk type med svært stiv skjerm og polstret front. Ville teste hvordan truck-varianten ville slå an.

Amerikansk truck-lue. Ikke brukbar på stølen.
Boina.
Favoritthodeplagget mitt er forøvrig boina, et hodeplagg jeg ervervet i den tiden jeg reiste rundt i Patagonia og gikk i gaucholære på Estancia Mercedes ved Natales.
Etter endt opplæring fikk jeg diplom for Gaucho Nivel Uno og ditto rettighet til å bære boina. Nå bruker jeg denne oftest når jeg nyter en mate.

Mottar sertifikat gaucho nivel uno av Sebastian.

Mate i Patagonia

Mate på stølen
Hernan fra Estancia Mercedes er forøvrig en av følgerne av stølsbloggen min. Opplevelesmessig er det ikke så stor forskjell på stølen i Valdres og estancian i Patagonia, selv om dyreholdet der er noe røffere.
Legg igjen en kommentar