Bloggpost 15: Estancia Mercedes – drømmen om Patagonia

27 nov

Mellom bølgende Pampas i øst, Andesfjellene i vest og tett opp mot nasjonalparken Torres del Paine i nord ligger Estancia Mercedes. Uten mobildekning, men med 13000 hektar villmark, noen hundre kjøttfe, femten ridehester, et tyvetall gjeterhunder, 4-5 fiskeelver og rikt dyreliv tett inntil husveggene.

Der driver familien Garcia Iglesias sin høyst spesialiserte agroturismo for turister som ønsker det helt spesielle. Gjestene inviteres inn i familielivet, deltar på gårdsaktivitetene og måltider deles ved felles kjøkkenbord. Her har jeg fått være gjest i fem dager.

– En knapp time etter ankomst sto jeg med slakterkniv i handa og fikk prøve partertering av okse under veiledning av Sebastian. Kjøttstykket endte på grillen om kvelden. Veldig kortreist mat.

Ved og vennskap
To vindmøller sørger for lys, men ved er kilden for alle øvrige energibehov; matlaging, oppvarming og varmtvann. Vedkløyvingskompetansen kom til nytte. Hernan og jeg fant raskt tonen ved huggestabben. Arbeidet ble avbrutt både når en flokk delfiner svømte 60 meter utenfor, en Martin Pescador (Kingfisher) slo seg ned på brygga og når en oter kom svømmende på ryggen med en ørret mellom forlabbene.

Cabalgata
Hovedattraksjonen på Estancia Mercedes er naturlig nok rideturer. To dager ble tilbrakt på hesteryggen, under kyndig veiledning av gauchoene Sebastian, Jose og Fernando. En liten episode: Dag to var jeg «språkassistent» på turen med Jeanne fra New York. Plutselig brøt Sebastian og Jose ut fra stien. I krattet lå et dødt føll. Uten veldig mye sentimentalitet hoppet de av hestene, dro fram knivene, kappet hode og føtter av føllet og lempet det på ryggen på en av hestene. Prima hundemat! Som Jeanne sa: – Dette sto ikke beskrevet i guideboka!

Historie og tradisjoner
Estancia Mercedes har vært i familiens eie i ca 100 år. Målet er å drive denne i pakt med tradisjonene og gi gjestene innblikk i pionerlivet i Patagonia. National Geographic har forøvrig viet egen artikkel til prosjektet i siste nummer. Se smakebit:http://ngm.nationalgeographic.com/2014/12/patagonia-cowboys/fuller-text

I løpet av uka har jeg i følge Jose og Fernando oppnådd «Gaucho nivå 1» (enkel partering, vedhogst og ridning i gangfart i ulendt terreng). Har stående invitasjon om å opparbeide nivå 2 – hva nå det måtte være. Det frister. Men et gjenbesøk vil først og fremst være for å møte mine nye «amigos» igjen; Jose, Fernando, Sebastian, Maria de los Angeles, Angelica og Hernan. Amigos muy hermoso y amable! Muchas gracias! Ha sido dias espectacular!

IMG_0289.JPG

Én kommentar to “Bloggpost 15: Estancia Mercedes – drømmen om Patagonia”

Trackbacks/Pingbacks

  1. Rosablogg fra stølen. Fashion spesial. | akkogved - 9. juli 2018

    […] er forøvrig boina, et hodeplagg jeg ervervet i den tiden jeg reiste rundt i Patagonia og gikk i gaucholære på Estancia Mercedes ved […]

Legg igjen en kommentar