La Paz
Fem netter i La Paz var akkurat passe. Spesiell by, først og fremst med en utrolig plassering og tilsynelatende uten noen form for byplanlegging. Bykjerne langs bunnen av dalen og boliger klistret oppover de bratte dalsidene. Alle typer næringsvirksomhet i de smale gatene, små billakkverksted side om side ved bakeri og «fotocopias» – spesielt «fotocopias»!
Dalen kranset inn av snødekte fjell i øst og sør (Illimani høyest på 6438 meter). Og på plattået vest for dalen El Alto med opp mot 1 mill innbyggere. Folksomt!
Turen fra La Paz til Arica var også spektakulær, først 4 – 5 timer over Altiplano, uendelige vidder med en og annen snødekt vulkan. Innimellom små gårder med en liten potetåker og gjerne med en lamaflokk. Nedturen til Arica var luftig, veien snirklet seg i hårnålssvinger langs bergsider i alle farger.
Arica
Arica er nordligste by i Chile; en støvete, solsvidd by omgitt av fjell og sanddyner. Byen er ikke levnet med mange sider i Lonely Planet, og dette med god grunn. Men dagens rundtur avdekket likevel noen mosomme severdigheter. I sørenden kneiser en høy klippe. På toppen av denne 2 voldsomme monumenter, henholdsvis Jesus og en general. Klippen spilte en viktig rolle i siste slaget i Stllehavskrigen mellom Chile på den ene siden og Bolivia og Peru på den andre. Chile vant, og det legger de ikke skjul på. På toppen har de sogar et militærmuseum, hovedsaklig med rustene våpen i alle kalibre. Museet ble forøvrig innviet på 100-årsdagen for slaget av ingen ringere enn Pinochet. Det er tydelig markert med stor bronsjeplakett. Jeg vil gjette at Pinochet var fornøyd med museett. Det sier nok sitt om den museumsfaglige!
Min favoritt i Arica er fiskehavnen. Trolig den mest rusten og slitte jeg har sett. Dette gjelder for både utstyr og personell. I vannkanten der fiskerne sløyet dagens fangst, rullet 4-5 store sjøløver seg dovet rundt. Måkene var fraværende, men pelikanene takket ikke nei til en fiskemiddag. En slitt og også rustikk fiskerestaurant sørget får dagens lunch.
Så var det Eiffel
De fleste forbinder Eiffel med Eiffeltårnet Men denne ingeniøren hadde også en rekke oppdrag i Sør-Amerika.
I går tok jeg bussen fra hovedbusstasjonen i La Paz. Dette var opprinnelig byens jernbanestasjon. Dette bygget har uomtvistelig kjent trekk fra Eiffeltårnet, med de kjente buer og smijernskonstruksjoner – og altså bygd av Eiffel.
Den samme Eiffel har også ansvaret for katedralen San Marcos i Arica! Denne ble bygd i 1875, dvs mens Arica lå i Peru. Katedralen ligger velplassert inntil det nærmeste en kommer en plaza. Overraskelsen ble størst ved nærmere studie; hele katedralen er bygd i smijern. Metallklang i alle søler, og takkonstuksjoner som på busstasjone i La Paz, men med ett og annet kors i buene. Valg av materialet er nok ikke optmalt for klimaet. Hele bygget er utsatt for kraftig rustangrep.
Fra Matteus 6:19: Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; Dette gjelder tydeligvis også for kirkebygg.
For lesere i kommunikasjonbransjen, må jeg også få referere slagordet (eller kanskje heller visjonen) til Arca, den også markert på klippen: Arica siempre Arica! – Arica alltid Arica! Den bør kunne resirkuleres, feks «Oslo alltid Oslo» eller «Avinor alltid Avinor!» Den slår.
Til slutt: Har fått med meg at det regner en del i Norge for tida. Årlig gjennomsnittlig nedbør i Arica er 0,75 mm. Noe for den værsjuke?
akkogved 
Glemte du å besøke casinoet i Arica eller er du bare for politisk korrekt til å skrive om det?