Litt om ikke å følge gode råd og litt mer om den Bolivianske marine
Sist fredag morgen var jeg «ferdig» med Potosi og ivrig etter å komme videre. Forhørte meg på hostellet, både backpackere og vertskap var klare; ingen drar fra Potose til La Paz på dagtid – først og fremst fordi det ikke går noen busser på dagtid. I Bolivia liker de nemlig å reise på natta. Men nei, slike råd tok jeg ikke for god fisk, og reiste til bussterminalen.
Med enkel kartstudie, fant jeg at en formiddagsbuss til Ouroro var i riktig retning. Jeg kunne til og med få sett litt landskap fra bussvinduet. Så nok en gang endte jeg opp med to skranglebussturer ( lynraskt bytte i Ouroro) Bonus: nærkontakt med Bolivianerne og noen nye vennskap. Min medpassasjer fra Ouroro hadde for eksempel stor overbærenhet med min puslete familie med 2 voksne barn. Han var på min alder og hadde 7 barn og 21 barnebarn.
Etter overnatting i La Paz gikk turen videre til Copacabana og Isla del Sol. Ved ferjeleiet mot Copacabana er det en interessant finesse. Der har den Bolivianske Armada sitt hovedkvarter. Bolivia er vel et av de få landene i verden som har armada, men som ikke har kystlinje! Og det var vanskelig å få øye på selv marineflåten mellom fiskbåter og ferjer. (her med forbehold om at de var ute på tokt). Men det manglet ikke på flagg, statuer og våpenskjold. De har til og med egen nasjonal paradedag på Dia del Mar. Marinen spiller viktig rolle i mange offentlige opptredner. Marinen teller totalt 5000 mann.
Bakgrunnen (populærversjonen) er som følger. I 1866 ble etablert avtale med Chile om at Bolivia skulle ha tilgang til Stillehavet. Men i stillehavskrigen mellom Chile, Bolivia og Peru i 1879-83 vant Chile, og de erobret denne landstripen som skulle sikre Boliva kystlinje.
Dette har vært – og er fortsatt et sårt punkt for Bolivia, og viktig årsak til det anspente forholdet til Chile den dag i dag. Opprettholdelsen av armadaen er symbol på at Bolivia ikke har oppgitt krav om noen kilometer kystlinje.
akkogved 
Legg igjen en kommentar