Bloggposten krever litt bakgrunnsinformasjon. Potosi ligger på ca 4000 meter. På 1700-tallet hadde byen ca 200 000 innbyggere og var regnet som en av verdens rikeste. I løpet av kolonitiden ble det hentet ut 45000 tonn (?!) med rent sølv. Dette ble hentet ut fra Cerro Potosi, populært kalt Cerro Rico, et fjell som kneiser tett inntil byen. I byen ble det etablert myntverk og fram til 1952 ble sølvmynter preget her. Svært mange av praktbyggene i Spania ble finansiert av dette sølvet. Baksiden av medaljen er selvfølgelig beksvart, en regner at 2 millioner slavearbeider døde av usedvanlig hard og usunt arbeid i løpet av høyperioden på ca 300 år.
Det meste av sølvet er borte, men fortsatt utvinnes tinn, kobber og andre mineraler fra gruvene. Dette utvinnes av ca 4500 lokale gruvearbeidere, enten selvstendige eller i kooperativer.
Coca, dynamitt og stummende mørke
Så til dagens opplevelser. Det er mulig å besøke gruvene. Med forhenværende gruvearbeider som guide blir vi utstyrt med gruveantrekk, hjelm og lykter. På vegen opp til gruvene er det obligatorisk kjøp av gaver; normalt litt juice, en drøy dose cocablad og dynamitt! Første – og trolig siste – gang jeg rusler rundt med slik handlepose.
Vår lille gruppe på 4 ble så ledet ca 1000 meter rett inn inn i fjellet. Rett som det var måtte vi klemme oss opp til veggen når kipper med malm ble dratt og dyttet ut av 3-4 arbeidere. Luften ble etterhvert tett, rester fra morgenens sprengninger og støv fra borring. Ingen ventilasjon eller elektrisitet. Dels klatring, dels kryping på alle fire. Og jevnlige smell i hodet. Takk for hjelmen! Gaveposene ble fordelt på gruvearbeidere vi møtte underveis. Arbeiderne jobber gjerne 10-12 timer på et skift, kun med Coca som «energi».
Litt hms ( sikker jobbanalyse som det heter i Avinor)
Ikke mye å si om den saken! Årlig dør ca 50-60 arbeidere i gruvene, dvs en pr uke! Arbeidere med lang fartstid dør i 50-årsalderen av lunge- eller nyresvikt. Fortsatt grov utnyttelse av arbeidskraft.
Med andre ord, en ganske så spesiell opplevelse. Nærkontakten med både arbeiderne og arbeidsmiljøet er tankevekkende. Det er første gang jeg har kommet så tett på historien og livets hardeste realiteter.
Det hører med til historien at Potosi har en rekke praktbygg, blandt annet katedral, velbevart kloster, teater og myntverket.
Neste etappe: La Paz og Titicaca
akkogved 
Legg igjen en kommentar